Edwin av Northumbria
| St. Edwin av Northumbria konge og martyr | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 584 Northumbria | ||
| Død | 12. oktober 633 ved Doncaster | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Æthelburh of Kent (625–)[1] Cwenburh[1] | ||
| Far | Ælla av Deira | ||
| Søsken | ukjent navn | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Deira Bernicia | ||
| Gravlagt | Whitby Abbey | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Implisitt av Gregor XIII (1572–1585) | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 12. oktober | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | - | ||
| I kunsten | Ridder med kongelige verdighetstegn. | ||
Edwin av Northumbria, også stavet Eadwine (gammelengelsk «velstående venn») og latinisert Æduini (født ca. 584, død 12. oktober 633) var konge av Northumbria i England fra 616 til 633. Han var sønn av Aella av Deira og bror av Aethelric av Deira.
Omkring år 604 erobret Edwins svoger Aethelfrith av Bernicia Deira. Edwin måtte dermed gå i eksil hos kongen av Gwynedd, Cadfan ap Iago. I slaget ved Chester beseiret Aethelfrith waliserne, og Edwin flyktet videre til Raedwald av Øst-Anglia. Aethelfrith prøvde å bestikke Raedwald for å få ham til å drepe Edwin, men dette slo tilbake mot ham da Raedwald nektet. Omkring 616 slo Raedwald Aethelfrith i slaget ved Idle; sistnevnte falt i slaget, og Edwin ble innsatt som konge over Northumbria. Aethelfriths sønner, inkludert Eanfrith, ble drevet ut.
Det finnes få kilder til Edwins aktivitet utenfor Northumbria før 625, men det er sannsynlig at erobringen av det keltiske kongedømme Elmet, i nærheten av dagens Leeds, skjedde i det tidsrommet. Det kan ha vært dette som utløste konflikten med Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd, Cadfan ap Iagos sønn. Det ser også ut til at han annekterte Lindsey før 625. Det året gikk han i forhandlinger med Eadbald av Kent om ekteskap med Eadbalds søster Ethelburga. Edwin giftet seg tidlig med Cwenburg av Mercia, og de fikk to sønner, men det ser ut til at hun var død på dette tidspunkt. Et krav fra kongen av Kent var at kristendommen skulle tolereres i Northumbria, og derfor ble Paulinus bispeviet og sendt til Northumbria med Aethelberg. Ifølge kirkehistorikeren Beda var Edwin velvillig innstilt mot kristendommen, og i 626 lot han sin datter Eanfled bli døpt.
20. april 626, dagen datteren ble født, forsøkte Eomer, en utsending fra kong Cwichelm av Wessex å ta livet av Edewin. Edwin ble reddet av en av sine undersåtter, og etter drapsforsøket sverget han å bli kristen dersom han beseiret sine fiender. Hans felttog var vellykket, og han sluttet derfor å dyrke de gamle gudene.
Han fikk i forbindelse med sin omvendelse et brev fra pave Bonifatius V, og dette hjalp ham å ta den endelige avgjørelsen. Han ble døpt sammen med flere fra hoffet i York påskedag (11. april) 627. Han lot biskop Paulinus opprette et erkebispesete i byen, fikk bygget en midlertidig trekirke og begynte på en katedral i stein.
Edwin fikk også Eorpwald av Øst-Anglia til å konvertere til kristendommen. Beda forteller at det rådet fred i Britannia i en periode, og at Edwin innførte et felttegn av den typen de romerske keiserne brukte. Han skal ha erobret Man, og invaderte Anglesey i Gwynedd. Cadwallon av Gwynedd ble fordrevet, først til Priestholm utenfor Anglesey, og deretter til Irland og Bretagne. Han ble etter dette anerkjent som bretwalda, overherre over alle de angelsaksiske kongene; bare Eadbald av Kent nektet å akseptere dette.
Omkring 630 kom Cadwallon tilbake fra eksil, og allierte seg med Penda av Mercia. Etter av Cadwallon hadde gjenerobret Gwynedd gikk de sammen inn i Northumbria, slo Edwin i slaget ved Hatfield Chase 12. oktober 633. Edwin og hans sønn Osfrith falt i slaget, mens sønnen Eadfrith ble tatt til fange og senere henrettet. Edwins lik ble skjult i kirken i Edwinstowe.
Etter Edwins død ble de to underkongedømmene i Northumbria, Deira og Bernicia splittet. Førstnevnte ble styrt av Osric, en slektning av Edwin, mens Bernicia ble styrt av Eanfrith, sønn av Edwins svoger Aethelfrith.
Fordi Penda var hedning og Cadwallon ble regnet som bare nominelt kristen, ble Edwin regnet som martyr og dermed som helgen. Hans hode ble sendt til katedralen han hadde latt bygge i York, mens resten av legemet ble lagt i kirken i Whitby. Pave Gregor XIII tillot av det ble satt opp et bilde av ham i kirken til det engelske college (presteseminar) i Roma. Dette betydde en implisitt pavelig anerkjennelse av helgenkulten. Hans minnedag er 12. oktober.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Peerage person ID p15029.htm#i150288, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]