Egypts forsvar

Egypts forsvar
Egyptisk infanteri under «Operasjon Bright Star»
Basisdata
LandEgypt
Forsvarsgrener Hæren
Marinen
Luftforsvaret
Luftvernet
HovedkontorKairo
Administrasjon
Øverst­kommanderendeFeltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi
ForsvarsministerMohamed Hussein Tantawi
Øverste kommandørSami Hafez Anan
Styrke
Øvre aldersgrense18–49 år
Verneplikt1–3 år, avhengig av situasjonen
Tilgjengelig for tjeneste18 347 560, alder 18–49 (2005)
Tjenestedyktige15 540 234, alder 18–49 (2005)
Sivile som når tjenestedyktig alder årlig802 920 (2005)
Aktivt personell468 500
Rangert somnr. 10
Reservepersonell479 000
Utgifter
Budsjett5,85 mrd. USD (2009), inkl. 1,3 mrd. USD i årlig støtte fra USA[1]
Industri
Utenlandske leverandørerUSAs flagg USA
Russlands flagg Russland
Frankrikes flagg Frankrike
Kinas flagg Kina
Italias flagg Italia
Storbritannias flagg Storbritannia
Tidligere: Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Relaterte artikler
HistorieEgyptisk forsvarshistorie
Andre verdenskrig
Den arabisk-israelske krig 1948
Den egyptiske revolusjonen i 1952
Suezkrisen
Borgerkrigen i Nord-Jemen
Seksdagerskrigen
Utmattelseskrigen
Jom kippur-krigen
Shaba I
Den libysk-egyptiske krig
Gulfkrigen
Revolusjonen i 2011

Egypts forsvar er de væpnede styrkene til den arabiske republikken Egypt. Det er de største væpnede styrkene på det afrikanske kontinentet, i den arabiske verden og blant de største i verden (rangert som nr. 10). Forsvaret består av fire forsvarsgrener: en hær, marine, et flyvåpen og luftvern (Egyptian Air Defense Command, EADC).

I tillegg har Egypt en stor paramilitær styrke. Den var på rundt 397 000 mann i 2007.[2] De sentrale sikkerhetsstyrker og grensevaktstyrkene er under innenriksdepartementets kontroll. Nasjonalgarden består av rundt 60 000 mann og er underlagt forsvarsdepartementet.

Overblikk

[rediger | rediger kilde]

Øverstkommanderende for de væpnede styrkene er feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi og stabssjefen er generalløytnant Sami Hafez Anan.

Forsvarets utstyr kommer i hovedsak fra USA, Frankrike, Italia, Storbritannia, den tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Utstyr fra Sovjetunionen erstattes gradvis av moderne amerikansk, fransk og britisk utstyr. En stor del av dette utstyret produseres under lisens i Egypt, slik som stridsvognen M1 Abrams.

For å styrke stabilitet og moderasjon i området har Egypt gitt militær hjelp og trening til en rekke afrikanske og arabiske nasjoner. Selv om Egypt ikke er medlem av NATO, forblir landet en sterk militær og strategisk partner og er med i NATOs forum kalt Middelhavsdialogen. Det egyptiske forsvaret er blant de sterkeste i området og gir Egypt regionalt og militært herredømme som bare kan utfordres av Israel.[3][4] Det egyptiske forsvaret er det sterkeste i hele Afrika.[5] Egypt er ett av få land i Midtøsten med en rekognoseringssatellitt og sendte opp en annen i 2007.[6]

De væpnede styrkene har betydelig makt og selvstendighet i den egyptiske staten.[7] De er også innflytelsesrike i næringslivet, hvor de blant annet er med i bygging av veier og hus, forbruksvarer og resortledelse.[7] Mye militær informasjon er ikke offentlig tilgjengeliggjort, deriblant informasjon om budsjett, navnene på de ordinære offiserene og militærets størrelse (som regnes som en statshemmelighet).[7]

Seniormedlemmer i forsvaret kan innkalles til forsvarets øverste råd, slik som under den egyptiske revolusjonen i 2011, da Mubarak trakk seg og overførte makten til dette militærrådet 11. februar 2011.[8]

USA gir årlig militær støtte til Egypt og denne støtten utgjorde 1,3 milliarder USD i 2009 (inflasjonsjustert til 1,33 milliarder USD i 2011).[9] Denne pengesummen ligger kun bak USAs støtte til Israel.[10]

Forsvarsgrener

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Egypts hær

Den egyptiske hæren benytter militært utstyr fra USA, Frankrike, Brasil, Storbritannia, tidligere Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Utstyret fra Sovjetunionen blir gradvis erstattet av nytt og moderne utstyr fra USA, Frankrike og Storbritannia, men en stor del av dette produseres imidlertid i Egypt under lisens, slik som M1A1 Abrams. Produksjonen av denne stridsvognen gjør Egypt til verdens nest største eier av den nyeste generasjonen hovedstridsvogner i området etter Israel og nest største hvis Syria med sine eldre generasjoner stridsvogner tas med i betraktning. Det er verneplikt i hæren og de andre forsvarsgrenene for menn i alderen 18-49 år. De som ikke har en grad fra universitetet må tjenestegjøre i tre år som vervede soldater. Menn med en generell grad fra videregående skole tjenestegjør i to år som vervet personell. Menn med en universitetsgrad tjenestegjør i ett år som vervet personell eller i tre år som en reserveoffiser. Offiserer for hæren blir opplært ved det egyptiske militærakademiet.

Luftforsvaret

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Egypts luftforsvar

F-16 tilhørende Egypts flyvåpen tankes i lufta

Det egyptiske luftforsvaret (Egyptian Air Force, EAF) er den delen av de væpnede styrkene som har ansvar for å forsvare og sikre Egypts luftterritorium. I dag utgjør F-16 ryggraden i EAF. EAF (flyene og pilottrening) anses for å være det sterke flyvåpenet i Afrika og blant de sterkeste i Midtøsten. Mirage 2000 er det andre moderne avskjæringsflyet brukt av EAF. Det egyptiske luftforsvaret har 216 F-16-fly (pluss 20 på bestilling), noe som gjør organisasjonen til den fjerde største operatøren av F-16 i verden. Det opererer rundt 579 kampfly og 149 væpnede helikoptre og fortsetter å bruke kraftig oppgraderte MiG-21, F-7 Skybolt, F-4 Phantom, Dassault Mirage V og C-130 Hercules og andre fly. Luftforsvaret gjennomgår omfattende modernisering. Mikojan har bekreftet at selskapet har snakket med Egypt om salg av 40 MiG-29SMT jagerfly med en mulig bestilling på ytterligere 60-80 fly.

Luftvernet

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Egyptian Air Defense Command

Det egyptiske luftvernet (Egyptian Air Defense Command, EADF; Quwwat El Diffaa El Gawwiarabisk) er den militære grenen av Egypts forsvar som har ansvar for luftsikkerheten over landet. Egypt strukturerte sitt luftvern etter det sovjetiske antiluft-forsvaret, som integrerte alle sine antiluft-enheter – luftvernkanoner, raketter og missiler, avskjæringsfly og radar- og varslingssystemer. Luftvernets kommandant er generalmajor Abdel-Aziz Seif. Luftvernet består av 30 000 offiserer og soldater samt 40 000 vernepliktige.

Utdypende artikkel: Egypts marine

En tidligere amerikansk fregatt nå i tjeneste med Egypt

Til tross for at den egyptiske marinen er den minste forsvarsgrenen i militæret, er den stor sammenlignet med andre land i Midtøsten og Afrika. Marinen har i alt 60 000 personell.

Den egyptiske marinen er kjent for å være den sterkeste i Afrika og den største i Midtøsten, til tross for den raske veksten i andre lands mariner i nærheten.

Noen flåteenheter er stasjonert i Rødehavet, men størsteparten av styrken holder til i Middelhavet. Marinens hovedkvarter og viktigste base for operasjoner og trening ligger i Ras el Tin i nærheten av Alexandria. Den nåværende kommandanten er generalløytnant Mohab Mamish.

Marinen kontroller også den egyptiske kystvakten. Kystvakten er ansvarlig for beskyttelse av offentlige installasjoner og anlegg langs kysten og patruljering av kystvann for å hindre smugling. Med en styrke på 2 000 personell har den en flåte som består av rundt 35 store patruljebåter (hver mellom 20 og 30 meter i lengde) og 20 mindre patruljebåter fra Bertram-klassen, bygget i USA.

Statlige paramilitære etater

[rediger | rediger kilde]

Egypts paramilitære styrker består av rundt 397 000 mann. To etater, Sentrale Sikkerhetsstyrker (Central Security Forces) og Grensevaktstyrkene (Border Guard Forces), med et personell på ca. 397 000 delt mellom seg, er under innenriksdepartementets kontroll. Forsvarsdepartementet har kontroll over Nasjonalgarden, som har ca. 60 000 personell og i hovedsak opererer under seremonier og parader, men som også er ansvarlig for sikkerheten rundt presidentens bolig og i hovedstaden.

Militære skoler

[rediger | rediger kilde]

Det finnes laveregrads militære skoler for hver forsvarsgren i det egyptiske forsvaret. Disse er følgende:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Defence budget (Egypt), Defence budget». Janes.com. 30. desember 2010. Besøkt 11. februar 2011. 
  2. ^ IISS Military Balance 2007, s. 223
  3. ^ «Egypt». Encyclopædia Britannica. Besøkt 31. mars 2009. 
  4. ^ «The Egyptian Threat and the Prospects for War in the Middle East». NATIV. november 2006. Arkivert fra originalen 16. september 2014. Besøkt 31. mars 2009. 
  5. ^ Global Diversity: Winning Customers and Engaging Employees Within World Markets. Intercultural Press. 2006. Besøkt 31. mars 2009. 
  6. ^ «Egypt to launch first spy satellite». The Jerusalem Post. Besøkt 31. mars 2009. 
  7. ^ a b c Cambanis, Thanassis (11. september 2010). «Succession Gives Army a Stiff Test in Egypt». The New York Times. Besøkt 11. september 2010. 
  8. ^ Murdock, Heather (11. februar 2011). «Crowds rejoice as Egypt’s Mubarak steps down, hands power to military». The Washington Times. Besøkt 11. februar 2011. 
  9. ^ «Scenesetter: President Mubarak's visit to Washington». US Department of State. 19. mai 2009. Arkivert fra originalen 27. januar 2011. 
  10. ^ David Costello (1. februar 2011). «Nation locked in a deadly stalemate». The Courier-Mail. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 11. februar 2011. 

Videre lesing

[rediger | rediger kilde]
  • Kenneth M. Pollack, Arabs at War: Military Effectiveness 1948-91, University of Nebraska Press, Lincoln and London, 2002, and Pollack's book reviewed in International Security, Vol. 28, No.2.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]