Ei vinterreise

Ei vinterreise er en roman av den norske forfatteren Ragnar Hovland, utgitt i 2001. Romanen forteller to historier parallelt: Den ene er en vestlandsk «road novel», den andre halvparten er dagboksliknende tekster om forfatterens egen tarmkreftdiagnose.

I fiksjonsdelen av bok er legpredikanten Lindemann jeg-forteller. Han reiser på leting etter ungdomskjæresten Johanna, i en bil kjørt av råneren og barndomkameraten Tomas. De to mennene tar også med tenåringsjenta Liv på reisen, hun er på flukt fra foreldren. Litteraturkritikeren Tom Egil Hverven karakteriserer hovedpersonene slik: «Lindemann ligger nær den ene typen helter i Hovlands univers: melankolske og feilbarlige menn som vil de fleste vel, men ikke får helt til verken å elske seg selv eller andre. De er ingen handlingens menn, men de forteller gjerne. Tomas i Dalen er den motsatte varianten: kynikeren, som vel kjenner til livets alvor, men som stort sett gir «jamt faen» i alvoret, og gjerne med nettopp de ordene. Det er derfor som det skal være, at Tomas i Dalen sitter brautende ved rattet og Lindemann er en nokså taus passasjer i bilen; ut og inn av ferger, opp og ned i Vestlandets fjell for å finne den elskede Johanna.».^[1]

Litteraturkritikeren Ivar Bakke har karakterisert dagboksdelen av boka slik: «Likevel leser en på en annen måte når det blir klart at forfatteren faktisk beskriver sitt eget møte med denne fryktede sykdommen. Det er på en nøktern, stillferdig mann vi møter, som av og til tar små stikkveier over i det humoristiske og melankolske, to sider ved i tilværelsen som ligger så nært opp til hverandre. Men frykten for det verst tenkelige ligger hele tiden under, dette er ikke vakker litteratur om døden fra en som er ferdig med livet.».^[2]

Boken fikk Nynorsk litteraturpris og Kritikerprisen, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år.^[3]