Eidsberg prosti (middelalderen)

Eidsberg prosti (norrønt: Eiðsberg prófastdœmi) er et av de historiske prostier i Norge etablert som bindeleddet prosti mellom bispedømme og kirkesogn på 1200-tallet. Prostiet var underlagt Oslo bispedømme (norrønt: Oslóar byskupsdœmi).

Det var også benevnt Øfra lutan a Borghasysla, og omfattet som navnet indikerer de indre delene av Borgarsyssel, som omtrentlig tilsvarer Østfold. De kystnære delene av Borgarsyssel lå under Sarpsborg prosti (norrønt: Sarpsborg prófastdœmi).

Den mest detaljerte beskrivelsen fra katolsk tid er gitt i Biskop Eysteins jordebok fra ca 1400, da prostiet omfattet følgende kirker:^[1]

• Hofvina kirkja
• Askeims kirkja
• Þrykstaða kirkja
• Boðstaða kirkja
• Rødanes kirkja
• Klunds kirkja
• Rymskogs kirkja
• Øya markar kirkja
• Aramarka kirkja
• Digranes kirkja
• Rakkastaða kirkja
• Gyrðinar kirkja^[2]
• Nya kirkja^[3]
• Oss kirkja
• Eiðsbergs kirkja
• Hœnes kirkja^[4]
• Hœrolanda kirkja
• Folkinsborg kirkja^[5]
• Treginsborg kirkja
• Þenols kirkja
• Skygþveita kirkja
• Skogs kirkja^[6]
• Viflastaða kirkja^[7]
• Spjotabergs kirkja
• Helene kirkja

Omstendighetene omkring og like etter reformasjonen når det gjelder den kirkelige organiseringen er ikke særlig kjent på lokalt nivå, men det antas at den katolske organiseringen i det alt vesentlige ble bibeholdt. Det historiske Eidsberg prosti ble fra 1600-tallet benevnt Øvre Borgesyssel prosti.