Einar Oscar Schou
| Einar Oscar Schou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1877[1][1][2][3] Oslo | ||
| Død | 28. des. 1966[2][3] (89 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle | Signe Anna Alexandra Åkerlund (1906–)[4] | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Einar Oscar Schou (født 4. juni 1877 i Kristiania, død 28. desember 1966 i Bergen) var en norsk arkitekt.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han studerte ved Den kgl. Tegneskole under Herman Major Schirmer årene 1898–1901 og ved kunstakademiet i Stockholm under Claes Grundström mellom 1901-1903.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Schou var assistent under slottsarkitekt Agi Liljekvist og avdelingsarkitekt Fredrik Lilljekvist under oppføringen av Kungliga Dramatiska Teatern (1903 – 1906). I Stockholm (1904–1905) tegnet Schou den Den Nationale Scene i Bergen. Schou flyttet til Bergen og teaterbygningen ble oppført i årene 1906 – 1909. Bygningen fikk et enhetlig preg av tysk-østerriksk jugendstil med ornamentikk preget av den norske fauna.
Schou fikk oppført en rekke bygninger i Bergen i de følgende årene: villaer, forretningsgårder og industribygg. Et fellestrekk ved bygningene er bruken av okergule farger og en enkel geometrisk ornamentering. Bygården Kong Oscars gate 70 og villaen i Kalfarlien 18 (1909), fredet av Riksantikvaren i 1996, er gode eksempler på dette. Fasaden til Bergens Telefonkompagni, Store Markevei 1, 1912, gjenoppført 1918, er preget av sen jugendstil og nybarokke elementer. Schous Nedre Fløibanestasjon (1912–1918) er et tidlig eksempel på inspirasjon fra eldre bergensarkitektur som Stadsporten. Fløien Folkerestaurant (1925) i klassiserende stil er hans mest kjente bygg fra den senere produksjon. I 1930-årene tegnet han også en del hus i moderat funksjonalisme hvor det viktigste er Bergen Arbeiderblads bygning.
Schou satt som formann i Bergen Huseierforening i to perioder 1925-1932 og 1934-1939. Han var også formann i Norges Huseierforbund fra 1929 -1932 og likeledes en periode formann i Det nordiske Huseierforbund.[5] Schou var i perioden 1935 – 1951 direktør for Bergens kunsthåndverksskole.
Etter krigen ble Schou fratatt retten til medlemskap i Norske arkitekters landsforbund i 1 år, frem til 1. januar 1947.[6] Tilsvarende straff ble gitt til arkitekter som var medlem i det nazifiserte arkitektforbund eller som hadde utført særlig graverende tilfelle av arbeid for okkupasjonsmakten.[7]
Den Nationale Scene i Bergen regnes som hans hovedverk: Schou fikk Houens fonds diplom for teateret i 1912 og i 1993 ble bygget fredet av Riksantikvaren. Arkivet etter arkitekten oppbevares på Bergen byarkiv.
Schou ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1909.
Utvalgte verk
[rediger | rediger kilde]- Den Nationale Scene, Engen 1, konkurranse 1904, oppført 1906–09 (tilbygg 1920, ombygd 1941, tilbakeført 2001)
- Enebolig for advokat E. Heidenreich, Kalfarlien 18, 1909
- Bygård for direktør A. Falkenberg, Kong Oscars gate 70, 1910
- Villa Seiersbjerget 10, 1911
- Stord sorenskrivergård, Leirvik, 1912
- Forretningsgård for Bergens Telefonkompani, Markeveien 1, 1912 (ødelagt i bybrannen 1916, gjenreist 1918, ombygd 1929)
- 68 arbeiderboliger på Krohnengen for «Boligselskapet av 1910», 1912–16
- Drammen folkebibliotek, 1913 (revet 1975)
- Maskinhall for Bergen elektrisitetsverk, Strømgaten 10, 1914
- Fløibanens nedre stasjon, Vetrlidsallmenning, 1916
- Pakkhus for Tollvesenet, Tollbodalmenning, søndre fløy oppført i 1919 og nordre fløy i 1923
- Fløien Folkerestaurant, Fløyen, 1923
- Villa Seiersbjerget 13, 1926
- Bygård (Avishus BA), Chr. Michelsens gate 4, 1935
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Sluttsteinen i inngangspartiet til Bergens Telefonkompagni. -
Nedre Fløibanestasjon - banen åpnet i 1918. -
Bergen Arbeiderblads bygning -
-
-
Bygård i Kong Oscars gate 70 (1910), Bergen -
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Einar_Oscar_Schou[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Einar_Oscar_Schou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID f804fa22-c2f6-4553-aef3-9b23fcd364da, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Breistein, Dagfinn (1960). Bergen Huseierforening gjennom 75 år. s. 107.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 326, 328.
- ^ Møllerhaug, Nicholas: Stupet - Leif Grungs krig, Forlaget Vigmostad & Bjørke AS, Bergen 2016, s. 323.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bækken, Leiv; «Norsk kunstnerleksikon», bind 3, Universitetsforlaget, Oslo, 1982, s. 495-7
- Bækken, Ingfrid; «... ham selv til hæder, alle bergensernes øine til glæde ...Einar Oscar Schous arkitektur 1900-1915» Hovedoppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen Høsten 1998