Einar Smith
Einar Smith | |||
---|---|---|---|
Født | 20. aug. 1863[1][2] Christiania | ||
Død | 13. juni 1930[3][2] (66 år) | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
Utdannet ved | Oslo ingeniørhøgskole Technische Universität Berlin | ||
Søsken | Ove Ekman Anna Smith | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Vasaordenen | ||
Einar Smith (1863–1930) var en norsk arkitekt.
Familie
[rediger | rediger kilde]Einar Smith var sønn av kjøpmann Jens Emil Smith (født 29. oktober 1820 i Christiania, død 22. august 1868 samme sted) og Ingeborg Birgitte (Bergitte) Olsen (født 28. september 1818 i Christiania).[4]
Han var bror av operasangerinnen Anna Smith[5] og halvbror av arkitekten Ove Ekman.[6]
Arkitektpraksis
[rediger | rediger kilde]I 1890 startet han arkitektkontoret Ekman & Smith sammen med halvbroren Ove Ekman. Omkring år 1910 utvidet de praksisen da Carl Michalsen ble tatt opp som kompanjong. Kontoret ble da hetende Ekman, Smith & Michalsen.[7]
Fra 1923 ble Carl Michalsens sønn Eystein Michalsen tatt opp i firmaet, som drev videre som arkitektkontoret Michalsen, Smith, Michalsen i Oslo. Sammen med Kristian Biong tegnet de Den norske Creditbanks bygning i Oslo (1923–26).[8]
Verker (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Einar Smith tegnet bygninger for både privatpersoner og firmaer. I listen nedenfor er Smith eneansvarlig for tegningene med mindre annet er anført.
- Villa, Niels Juels gate 13, Oslo (1888)[9]
- Brugata 11, Oslo (ca. 1889)
- Hotel Metropole, Kongens gate 33/Karl Johans gate 16b, Oslo – Ekman & Smith (1890)
- Centralgården, Lille Grensen 7, Oslo – sammen med Ove Ekman; bygningen fra 1875 ble i 1892 ombygd etter Smith & Ekmans tegninger (1892)
- Vestheim skole, Oslo – Ekman & Smith (1893)
- Cirkusbygningen, Oslo (1895)
- Gallusgården, Drammensveien 45, Oslo – Ekman & Smith (1895)[10]
- Eilert Sundts gate 4, Oslo – siden 1998 anvendt som Thailands ambassade (1898)[11]
- Brødrene Ottesens Eftf. Dampchokoladefabrik, Nedre Vaskegang 2, Christania – Ekman & Smith (1898)
- Mogens Thorsens gate 9, Oslo – Ekman & Smith (1898–1899)[12]
- Gabels gate 41, Oslo – Ekman & Smith (ca. 1898–1899)[13]
- Frogner skole, Niels Juels gate 52, Oslo – Ekman & Smith (1899)
- Nedre gate 5, Oslo – Ekman & Smith (1899)
- Nedre Slottsgate 8, Oslo – Ekman & Smith. Siden 1992 del av Steen & Strøms bygningskompleks (1900)
- Bakkehaugen gård, Oslo – ny hovedbygning (1910)
- Villa, Bygdøynesveien 13 – Ekman, Smith & Michalsen (1916)
- Vangs Sparebank, senere Sparebanken Hedmark, Hamar – Ekman, Smith & Michalsen (1918)
- Den norske Creditbank, Oslo – hovedarkitekt var Kristian Biong, med bidrag fra Smith, Carl Michalsen og Eystein Michalsen (1923–1926)
- Sinsen hageby, Oslo – sammen med Edgar Smith Berentsen (1930-1940)
- Pausvillaen (Christian Benneches vei 6)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no, besøkt 24. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 0b5a034a-d56a-4d58-933a-d7c6b5f25f26, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Einar_Smith, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ [https://nkl.snl.no/Einar_Smith «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon»]. Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 24. februar 2017. «Familierelasjoner: Sønn av Bergitte Olsen / Jens Emil Smith»
- ^ Thomle, E.A. (1849-1936) (1893). «Berentsen (Behrens), Berent Martin». Biografiske Efterretninger om Studenterne fra Aaret 1868: samlede i Anledning af deres 25 Aars Studenter-Jubilæum. Christiania. s. 19.
- ^ «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2017.
- ^ «Einar Smith – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. februar 2017.
- ^ Lie, Einar (1998). Den norske creditbank 1982-1990: en storbank i vekst og krise. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200127540.
- ^ «Arc! 3 - Niels Juels gate 13». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ «Arkitekturhistorie - Gallusgården, Drammensveien 45». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ Lokalhistoriewiki, jf. Artemisia.no
- ^ «Arkitekturhistorie - Mogens Thorsens gate 9». www.artemisia.no. Besøkt 24. februar 2017.
- ^ «Arkitekturhistorie - Mogens Thorsens gate 9». www.artemisia.no. Besøkt 24. februar 2017.