Elingaard
| Elingaard | |||
|---|---|---|---|
 Inngang til Elingaards hovedbygning. Foto: Svein Harkestad, 2017 | |||
 Elingaard 59°15′08″N 10°48′09″Ø | |||
Elingaard herregård ligger i Onsøy utenfor Fredrikstad by. Stedet har en ukjent alder, men har synlige kulturminner fra bronsealderen og fremover. Den første kjente eieren av gården var Jon Haftoreson[1], som mottok gården og fikk skjøte på gården "for seg og sine arvinger med til evig tid" i 1352[2]. Gården gikk deretter i arv til hr Jons barnebarn, fru Åsa Ulfsdatter, som arvet arvet gården fra hr. Jon Haftoreson. Som umiddelbar slektning og derved arving etter hr Jon Haftoreson hadde Fru Åsa Ulfsdatter derfor odelsretten til gården og eide den derfor livet ut. Fru Åsa Ulfsdatter var gift med Olav Torsteinson, som skrev seg til stedet tidlig på 1400-tallet. Etter hennes død ble det avholdt et skifte i 1433 mellom hennes barn og hennes mann, hvorpå det ble besluttet at deres far, Olav Thorsteinson (Gyldenhorn) skulle beholde gården, og barna hadde intet imot dette.
Bygningene på Elingaard har brent flere ganger. Den første kjente brannen var i 1645. I denne storbrannen gikk alle gårdens bygninger tapt, sammen med innbo, løsøre og arkiver. Daværende eier var Norges rikes kansler Jens Bjelke, men mye tyder på at det var hans sønn riksadmiral Henrik Bjelke som bygde opp igjen huset etter brannen. Kjelleren fra bygget som da ble reist er fortsatt bevart og består av fem rom med tønne- og krysshvelv, samt et stort massivt fundament for noe som kanskje kan ha vært et tårn. Hovedbygningen brant på nytt i 1746. Hovedbygningen slik den står i 2013, ble etter brannen reist i renessansestil og stod ferdig allerede i 1749. Denne er oppført over det eldre kjelleranlegget. Bygningen ble oppført i tre i to etasjer og består av en hovedfløy samt to sidefløyer.
Hagen ble anlagt etter engelsk modell. Bygningen er omkranset av en mindre festningsvoll, bastioner og vollgrav, men dette er av så svak utførelse at det nærmet må sees på som symbolsk. En antar at «festningen» er anlagt mest til pryd og at den er av liten forsvarsmessig verdi. Den er imidlertid unik i norsk sammenheng og ble fredet sammen med hovedhuset i 1923. To keiserlinder ble plantet i hovedaksen av dronningene Margrethe av Danmark og Sonja av Norge 29. juni 1999.[3]
Elingaard gikk ut av slekten Huitfeldt i 1778 og har siden skiftet eiere en rekke ganger. Mellom 1948 og 1975 eide den næringspolitiske organisasjonen Libertas Elingaard. Libertas drev Elingaard som et kurs- og konferansehotell. I denne perioden ble det gjort store bygningsmessige forandringer både på hovedbygningen og stabburet.
Elingaard drives i dag som museum og brukes som lokale for blant annet bryllup og lokale foreninger. I sommersesongen er Elingaard åpen for publikum.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Elingård Herregård - Digitalmuseet».
- ^ Diplom av samme dato
- ^ Fotograf Dagfinn Kristiansens hjemmeside (besøkt 13. januar 2013)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Borges, Grethe: Elingaard – et gammelt herresete, Fredrikstad museum 2007
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Elingaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Fredrikstad museum: Elingaard herregård
- Digitalt fortalt: «Jul på herregården» (skrevet av Elisabeth Mysen, Østfoldmuseene) (besøkt 16. mars 2012)
- (no) «Elingaard». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
