Elizabeth Jane Gardner

Elizabeth Jane Gardner
Født		4. okt. 1837[1][2][3][4] Exeter[2]
Død		28. jan. 1922[1][2][4][5] (84 år) Saint-Cloud[6]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, kunstner
Utdannet ved		Lasell University Académie Julian
Ektefelle		William Bouguereau (1896–1905)
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Cimetière du Montparnasse
Elizabeth Jane Gardner på Commons

Elizabeth Jane Gardner (født 4. oktober 1837, død 28. januar 1922) var en amerikansk akademisk og salonmaler som utvandret til Frankrike og døde i Paris hvor hun levde det meste av livet. Hennes malerier ble akseptert ved 25 parissalonger og ved Exposition Universelle vant hun bronsemedalje i 1889. Hun er blant annet kjent for sitt kunstneriske og ikke minst personlige forhold til den velkjente franske salongmaleren William-Adolphe Bouguereau (1825–1905), i sin tid en mindre skandale.

Gardner var født i Exeter i New Hampshire, og studerte ved Lasell Female Seminary i Auburndale i Massachusetts. Gardner mottok minimal trening i kunstartene som var typisk for kvinner i høyere klasser, å tegne omriss fra kort og drive med vannfarger. Ved Lasell ble hun venn med sin lærer, Imogene Robinson, en kvinne som dristig hadde reist til Tyskland for å studere i Düsseldorf på midten av 1800-tallet. Mens Gardner kopierte kopier av gamle mestre i Boston innså hun at hennes tegneferdigheter var mangelfulle og hun trengte også å skaffe seg europeisk utdannelse. Hun besluttet å bli en del av bølgen med kunstnere og kunststudenter i USA som etter den amerikanske borgerkrigen dro til Paris for studere samtidig og eldre kunst. I 1864 seilte hun til Europa sammen med Robinson.

I Frankrike var det forbudt for kvinner å studere ved prestisjeskoler som École des Beaux-Arts. For å komme rundt denne diskrimineringen måtte hun skaffe seg privat undervisning. I Paris studerte hun først hos den figurative og sentimentale franske maleren Hugues Merle (1823–1881), hos salongmaleren Jules Joseph Lefebvre (1836–1911), og til sist under William-Adolphe Bouguereau (1825–1905). Etter at Bouguereaus kone døde ble Gardner hans paramour (elskerinne) og etter at hans mor døde, som bittert hadde satt seg imot forholdet, giftet hun seg med ham i 1896. Hun tilpasset og adopterte hans emner, komposisjoner og selv hans glatte, jevne flatebehandling, faktisk så dyktig at en del av hennes verk ble mistenkt å være hans. Gardners best kjente verk kan være «Hyrden David triumferer» (1895), som viste den unge David av Israel med lammet han hadde reddet. Blant hennes andre verk var «Cinderella», «Cornelia og hennes juveler», «Corinne», «Skjebnefortelleren», «Maud Muller», «Daphne og Chloe», «Ruth og Naomi», «Bondens datter», «Bretonsk bryllup», og flere portretter.

Religiøse, historiske og mytologiske emner dominerte hennes verk i den første delen av hennes karrière. Hun anerkjente at hennes verk var tungt influert av Bouguereau, men skapte etter hvert sin egen måte å skape verk i monumental stil og med emner som hovedsakelig ble assosiert med mannlige kunstnere. Etter hennes ektemanns død i 1905 fortsatte hun å produsere fire større malerier i året inntil reumatisme forhindret henne fra å arbeide. Hun fikk ikke bare anerkjennelse i sitt nye hjemland, men hennes studio i Rue Notre Dame des Champs ble et samlingssted for besøkende amerikanere på reise utenlands.

Elizabeth Gardners forhold til Bouguereau var emne for mye diskusjon i det parisiske kunstnersamfunnet. De gjorde ingen hemmelighet av sitt forhold, som ble inngått i 1879, gift i 1896 og varte i 17 år. Mary French, hustru til den amerikanske skulptøren Daniel Chester French mintes senere at hun hadde «interessante minner... av Bouguereaus studio hvor vi gikk ofte, og der var også miss Jennie Gardner fra Exeter, New Hampshire, som han enten giftet seg med, eller ikke giftet seg med, jeg har glemt detaljene. Det var en bestemt glamour over den unge kvinnen av puritansk fødsel, en samtidig med mine puritanske tanter, levde der i det latinske kvartalet og gjorde noe som hele Paris snakket om.»

I 1866 ble Gardner den første amerikanske kvinnen som stilte ut i Parissalongen. Hun ble belønnet med en gullmedalje ved salongen i 1872, den første kvinnen som noen gang mottok denne hedersbevisningen. Elizabeth Gardner Bouguereau ble akseptert ved salongen flere ganger enn noen annen kvinnelig maler siden.

Gardner var en uavhengig kvinne, som skulptøren Rosa Bonheur søkte hun politiet om tillatelse for å kunne bære mannsklær slik at hun kunne være tilstede ved akttegningklasser. Hun var en kløktig forretningskvinne og en utmerket lingvist og behersket foruten sitt morsmål engelsk, også flytende fransk, italiensk og tysk, noe som fikk hennes gjester og mulige kunder til å slappe av. Hun hadde utmerkete sosial egenskaper og viste hvordan man behandlet publisitet og dyrket vennskap som hjalp hennes karriere. Hennes egenskaper i å manøvrere seg i de sosiale nettverkene i Paris skaffet henne både bestillinger av portretter og salg.

• 
  L'imprudente (1884)
• 
  I skogen (1889)
• 
  En ung pike holder en kurv med druer
• 
  Bobler
• 
  Ved kysten
• 
  Garde
• 
  Philomena & Procne
• 
  The Shepherd David

• Pearo, Charles (2002): «Elizabeth Jane Gardner (1837–1922): Tracing the Construction of Artistic Identity». Doktoravhandling, University of Pittsburgh
• Pearo, Charles (2006): «Elizabeth Jane Gardner: 'the Best Imitator of Bouguereau'». I: In the Studios of Paris: William Bouguereau and His American Students, redigert av James Frederick Peck, 59-78. New Haven: Exhibition catalog from the Philbrook Museum of Art distributed by Yale University Press.
• Fidell-Beaufort, Madeleine (1984): «Elizabeth Jane Gardner Bouguereau: A Parisian Artist from New Hampshire» i: Archives of American Art Journal 24, ss. 2-3.
• Adler, Hirscher, Weinberg (2006): Americans in Paris: 1860-1900, Exhibition Catalog, National Gallery Company Limited

• (en) Elizabeth Jane Gardner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Elizabeth Jane Gardner – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Works by Elizabeth Jane Gardner hos Art Renewal Center
• Biography Arkivert 20. desember 2010 hos Wayback Machine. hos National Museum of Women in the Arts
• Biography hos Fineoldart.com