Ella Hval
| Ella Hval | |||
|---|---|---|---|
 Ella Hval i 1953 Foto: Sturlason / Oslo Museum | |||
| Født | 7. jan. 1904[1] Oslo | ||
| Død | 17. des. 1994 (90 år) Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmskuespiller | ||
| Ektefelle | Rudolf Nilsen (1924–1929)[2] Einar Hval (1932–1958)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund[3] | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Norsk kulturråds ærespris (1977) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ella Hval (tidligere Ella Signe Quist Kristoffersen; født 7. januar 1904 i Kristiania, død 17. desember 1994 i Stavanger) var en norsk skuespiller og instruktør som var ved Nationaltheatret i en årrekke.
Hval vokste opp i en arbeiderfamilie på Torshov i Kristiania og skildret oppvekstmiljøet i erindringsboken Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme fra 1979. Hun kom til teateret gjennom arbeiderbevegelsens amatørteatervirksomhet. Her møtte hun også sin første ektemann, dikteren Rudolf Nilsen. De ble gift i 1924, men Rudolf Nilsen døde av tuberkulose i 1929.
I 1932 debuterte hun på Chat Noir og ble samme år gift med legen Einar Hval. Etter å ha vært kabaretskuespiller i et par år var hun 1934–35 ved Nationaltheatret. Sitt gjennombrudd som skuespiller fikk hun imidlertid først på Den Nationale Scene i 1936.[trenger referanse] I 1940 ble hun igjen ansatt ved Nationaltheatret, hvor hun ble inntil hun ble pensjonert i 1974.
Ella Hval var formann i Norsk Skuespillerforbund 1951–1961 og 1965–1967, og hun spilte en viktig rolle i avtaleforhandlinger med teatrene og NRK.
Hun ble i 1973 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, mottok Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1977 Norsk kulturråds ærespris.
Bydelsutvalget i bydel Sagene vedtok 18. juni 2020 at plassen på baksiden av Sandaker senter skulle hete Ella Hvals plass.[4]
-
![Ella Hval som Margrethe Helmer og August Oddvar som biskop Sigurd Helmer i Axel Kiellands Herren og hans tjenere på Nationaltheatret høsten 1955.[5] Foto: Ragge Strand, Billedbladet NÅ/Arkivverket.](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/31/Herren_og_hans_tjenere%2C_Nationaltheatret_-_L0062_959Fo30141701260022.jpg/109px-Herren_og_hans_tjenere%2C_Nationaltheatret_-_L0062_959Fo30141701260022.jpg)
Ella Hval som Margrethe Helmer og August Oddvar som biskop Sigurd Helmer i Axel Kiellands Herren og hans tjenere på Nationaltheatret høsten 1955.[5] -
![Ella Hval med Nils Ole Oftebro i David Storeys Hjem (Home) på Nationaltheatret høsten 1971.[6] Foto: Frits Solvang/DigitaltMuseum.](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/60/Ella_hval_nils_ole_oftebro_hjem_1971.jpg/84px-Ella_hval_nils_ole_oftebro_hjem_1971.jpg)
Ella Hval med Nils Ole Oftebro i David Storeys Hjem (Home) på Nationaltheatret høsten 1971.[6]
![Ella Hval som Margrethe Helmer og August Oddvar som biskop Sigurd Helmer i Axel Kiellands Herren og hans tjenere på Nationaltheatret høsten 1955.[5] Foto: Ragge Strand, Billedbladet NÅ/Arkivverket.](Fil:Herren_og_hans_tjenere,_Nationaltheatret_-_L0062_959Fo30141701260022.jpg)
![Ella Hval med Nils Ole Oftebro i David Storeys Hjem (Home) på Nationaltheatret høsten 1971.[6] Foto: Frits Solvang/DigitaltMuseum.](Fil:Ella_hval_nils_ole_oftebro_hjem_1971.jpg)
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Jeg har alltid hatt vanskelig for å glemme – Gyldendal, 1979.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ella_Hval[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 3. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lauritsen, Janina (19. juni 2020). «Nå har disse stedene fått offisielle navn». Sagene Avis (på norsk). Besøkt 11. desember 2020.
- ^ Nationaltheatret om Herren og hans tjenere 1955
- ^ Nationaltheatret om Hjem 1971