Emanuel Vigeland

Emanuel Vigeland Emanuel August Vigeland
Født		Emanuel August Vigeland 2. des. 1875[1][2][3][4] Halse[5]
Død		22. des. 1948[1][2][3][4] (73 år) Oslo
Beskjeftigelse		Kunstmaler, glassmaler, billedhugger
Utdannet ved		Statens håndverks- og kunstindustriskole
Ektefelle		Valborg Kristine Madsen Vigeland (1902–)[6]
Søsken		Gustav Vigeland
Barn		Maria Vigeland Per Vigeland Immanuel Vigeland
Nasjonalitet		Norge
Elev av		Peder Severin Krøyer, Fernand Cormon, Jens Møller-Jensen
Emanuel Vigeland på Commons

Emanuel Vigeland (født 2. desember 1875 i Halse, død 22. desember 1948 i Oslo) var en norsk billedkunstner, og yngre bror av Gustav Vigeland. Han er mest kjent for en rekke utsmykninger av kirkebygg og for sitt mausoleum på Slemdal i Oslo, Emanuel Vigelands Museum, som er åpent for publikum.

Emanuel var sønn av kabinettmaker Elesæus Thorsen (1835–86) og Anna Aanensdatter (1835–1907). Han ble født i Halse ved Mandal i Vest-Agder, seks år etter sin eldre bror Gustav Vigeland. I 1902 giftet han seg med Valborg Kristine Madsen (1879–1951), og de fikk en datter, Maria Vigeland (1903-83), og to sønner, Per Vigeland (1904–1968) og Immanuel (Imm) Vigeland (1917-2004). Maria og Per ble anerkjente kunstnere mens Imm ble en kjent bryozoolog og eventyrer.

Barndomshjemmet i Mandal er bevart som museet Vigeland hus.

Han gikk på Den kgl. Tegneskole i Kristiania i tiden 1894–1897. Fra 1899–1900 var han elev av Fernand Cormon i Paris. Deretter dro han på studiereiser i Italia og England, frem til 1902. I 1905 var han på studiereiser i Egypt, Jerusalem og Italia. Senere, i perioden 1907–1910 dro han på studiereiser til Nord-Frankrikes katedraler – Le Mans, Chartres, og Tours.

Vigeland debuterte på høstutstillingen i Kristiania i 1897 med maleriet "Adam og Eva". Hans første soloutstillinger fant sted i Kristiania i 1902.^{[trenger referanse]} Han benyttet ofte kristne motiver, og han har dekorert en rekke kirkebygg. Han er mest kjent for sine malerier, fresker og glassmalerier, men var også virksom innen andre kunstarter som skulptur og smijernsarbeid. Noen av de viktigste verkene er:

• Fresker, lysekrone og glassmaleri i Vålerenga kirke. Dette gikk tapt i brannen i 1979.
• Glassmaleri og altertavle i freske, Vaterland småkirke, Oslo
• Malerier til altertavler i Holm kirke og Rødven kapell, Møre og Romsdal.
• Fresker, lysekrone og glassmalerier til Vår Frelsers kirke, senere Oslo domkirke
• Fresker, glassmalerier og lysutstyr til Det gamle kapell, Vestre gravlund, Oslo
• Glassmalerier i Kråkerøy kirke ved Fredrikstad
• Glassmalerier, prekestol, alter, altertavle, lysutstyr m.m. i Bryn kirke, Bærum
• Kalkmalerier i vestibyle og forhall i Universitetsbiblioteket i Oslo.
• Glassmalerier og altertavle i Uranienborg kirke, Oslo.
• Glassmaleri i Grefsenåsen kapell, Oslo.
• Freske i Paulus menighetshus, Oslo.
• Glassmalerier i Fredrikstad domkirke.
• Glassmalerier i Olberg kirke, Krødsherad.
• Glassmalerier i Borgestad kirke, Skien.
• Fontenegruppen Jomfruen og enhjørningen i Nygårdsparken i Bergen.
• Kalk- og glassmalerier i Nordlandet kirke, Kristiansund.
• Mosaikk, glassmalerier og altertavle i Gjerpen kirke, Skien.
• Glassmaleri til rosevinduet i Olavshallen, Akershus slott.
• Lysekroner m.m. i Immanuels kirke, Halden.
• Lysekroner og vegglamper i koret og skipet i Stavanger domkirke.
• Glassmalerier i østveggen på Bispekapellet i Stavanger (1926–1927).
• Lysekrone i Trefoldighetskirken, Oslo (1923).
• Glassmalerier til trappeoppgangen i Kunstindustrimuseet i Oslo.
• Glassmalerier i Århus domkirke.
• Glassmalerier i Vor Frue kirke, Kalundborg.
• Glassmalerier i Lund domkirke.
• Glassmalerier i Vangen kirke i Aurland.

Mange anser Vigelands hovedverk for å være hans eget mausoleum, Tomba Emmanuelle (italiensk for 'Emanuels grav'), bedre kjent som Emanuel Vigelands Mausoleum. Han oppførte det i Grimelundveien 8 på Slemdal i Oslo, opprinnelig som atelier og fremtidig museum for sine verker. Da han var ca. 50 år gammel, gjorde han om planene, og begynte å bygge om stedet for å gjøre det til sitt eget mausoleum. Som del av ombyggingen fikk han murt igjen alle vinduene, og i en nisje over den lave utgangen fra hovedrommet ble det plassert en uthulet rullesten fra Sørlandet. Denne skulle tjene som urne til hans aske, noe den gjør den dag i dag. Det sies at Vigeland, som var misfornøyd med at han gjennom hele livet kom til å virke i skyggen av sin mer kjente bror, laget døren så lav at man er henvist til å bøye seg foran hans urne.

Innvendig fylte han tak og vegger med en 800 kvadratmeter stor freske som bærer navnet "Vita" (italiensk for "livet"). Hovedtemaet er menneskets livsløp fra unnfangelse til død, med fokus på seksualitet og reproduksjon. Et gjennomgående motiv er kvinner (særlig rødhårede) som seksuelle vesener eller som mødre. Der mannen er avbildet, fungerer han som regel som seksualpartner for kvinnene, men mot slutten av livssyklusen blir mannen oppfattet som kunstner, og han dør som et skapende individ midt iblant sine kunstnerverktøy. I tillegg finnes et større motiv på hver vegg, samt i taket. Fresken er ment som en hyldest til den kristne Gud som skaper av, og herre over, mannens og kvinnens liv. I freskene kan man se flere karaktertrekk som bærer likhet med kunsten til broren Gustav - som for eksempel fascinasjonen over menneskets livssyklus og reproduksjon - samt de generøse formene til de avbildede menneskene.

I 1958 ble mausoleet åpnet for publikum. Det drives av en privat stiftelse.

• Wadell, Maj-Brit (1999). Emanuel Vigeland (1875–1948). Vigeland-museet. ISBN 82-91830-04-5. 
• Tybring, Fred (1935). Emanuel Vigeland. Aschehoug. 
• Kortner, Magne (1996). Kirkekunstneren Emanuel Vigeland, Borgestad kirke - Gjerpen kirke. Oluf Rasmussen. ISBN 82-7065-021-8. 

• (en) Emanuel Vigeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Emanuel Vigeland Museum