Enrique Bolaños

Enrique Bolaños
Født		13. mai 1928[1][2] Nindirí
Død		14. juni 2021[3][4] (93 år) Nindirí
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Nicaraguas president (2002–2007) Vice President of Nicaragua (1997–2000)
Utdannet ved		Saint Louis University
Ektefelle		Lila T. Abaunza
Parti		Alliance for the Republic
Nasjonalitet		Nicaragua
Gravlagt		Monimbó
Utmerkelser		Democracy Service Medal Den strålende stjernes orden Rubén Darío-ordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2004)[5]
Enrique Bolaños på Commons

Enrique José Bolaños Geyer (født 13. mai 1928 i Nindirí i departementet Masaya i Nicaragua, død 14. juni 2021^[6] samme sted) var en nicaraguansk forretningsmann og politiker. Han var president i Nicaragua fra november 2002 til januar 2007.

Bolaños ble født i departementet Masaya.^[7] Han gikk på barneskole og ungdomsskole i Nicaragua og på jesuittenes Colegio Centro América.^[8] Studiene fortsatte i USA, der han tok slutteksamen ved Saint Louis University.^[7]

Han giftet seg med Lila Teresita Abaunza i 1949.^[9] De fikk fem barn,^[10] én datter og fem sønner.^[11][12]

I 1952 overtok Bolaños sammen med sine brødre foreldrenes bomullsselskap. Godt hjulpet av tidens høye bomullspriser ble det utbygd til det betydelige selskapet SAIMA.^{[trenger referanse]} Bolaños ledet frem til 1977.

Etter den nicaraguanske revolusjon i 1979 fremstod han i 1980-årene som en motstander av de nye makthavere, 1980-årenes sandinistiske regjering, noe som medførte et kortvarig fengselsopphold, trusler og skremsler fra regjeringen og politisk forfølgelse.^{[trenger referanse]} Hans fremgangsrike landbruksprodusjonsvirksomhet, SAIMSA, ble konfiskert av den sandinistiske regjering.^{[trenger referanse]}

Han satt som visepresident under forgjengeren Arnoldo Alemán. 6. november 2001 slo han sandinisten Daniel Ortega i presidentvalget. Han ble innsatt 10. januar 2002. Da han ble valgt var han medlem av partiet Partido Liberal Constitucionalista (Det liberale konstitusjonspartiet), men etter at han satte i gang en anti-korrupsjonskampanje mot sin forgjenger, som ble dømt til 20 år i fengsel,^{[trenger referanse]} ble han støtt ut, og startet sitt eget parti, Allianse for republikken.

Den nicaraguanske konstitusjon tillot ikke at den sittende president søkte gjenvalg, og Allianse for republikkens kandidat, Eduardo Montealegre, havnet på annenplass ved presidentvalget i 2006.^[13] Bolaños overlot dermed presidentvervet til sin mangeårige politiske motstander Daniel Ortega den 10. januar 2007.^[14] Som avtroppende president hadde han rett til å innta et sete i nasjonalforsamlingen. Dette var en ordning han selv hadde kritisert etter at den ble etablert i 1990-årene som del av «pakten» mellom Alemán og Ortega.^[11] Bolaños valgte istedet å forlate det politiske liv, og frasa seg formelt sitt sete i februar 2007.^[11]

Selv om han hadde trukket seg tilbake fra det politiske liv, tiet han ikke om sine politiske oppfatninger. Han forble en kritiker av Ortega, som Bolaños sa aldri hadde gitt fra seg makten siden han hadde styrtet Somoza i 1979.^[11]

I 2017 utgav Bolaños La lucha por el poder, som både behandlet Nicaraguas historie fra 1821 og 2007, og var hans memoarer fra hans egen tid som president.^[15] To år etter var han medforfatter av Déjà vu: Somoza-Ortega.