Entasis

Entasis en designteknikk som brukes for å motvirke visse optiske illusjoner innenfor arkitektur. Når en søyle eller en annen struktur er designet med parallelle sider, oppfatter øyet det som om sidene har en konkav (innsvingt) kurve. Entasis er å gi sidene en lett utbuktning på midten, noe som gjør at de ikke er parallelle, og på denne måten motvirkes denne optiske effekten. Målet med dette, paradoksalt nok, er å få linjene til å se rette ut for øyet, ved hjelp av kurver og optisk illusjon.

Designteknikken ble først brukt under konstruksjonen av de egyptiske pyramidene, men ble utviklet videre i gresk arkitektur, hvor den finnes i alle klassiske søyleordener, mest utpreget i doriske søyler. Den doriske søylen hviler direkte på stylobatet (det øverste trinnet på fundamentet) uten noen base. Stylobatet kan oppvise en lignende optisk effekt, idet det har en nesten umerkelig overhøyde mot midten, for å motvirke illusjonen av at det er «salrygget». Slike optiske effekter var vanlige i greske templer, som for eksempel Parthenon i Athen.

Romerne overtok de fleste av grekernes arkitektoniske elementer, videreutviklet dem og tilføyde nye søyleordener. Også i all klassisk romersk arktitektur har søylene entasis. Renessansens arkitekter gjenopptok bruken av de klassiske søyleordener med entasis, for eksempel Andrea Palladio. Norske byggverk fra den klassisistiske perioden kan oppvise mange monumentalbygg med tydelig entasis. Gode eksempler er Slottet, Universitetsbygningen og Børsen. I nyere tid har designere av biler fra Rolls-Royce brukt teknikken i radiatorgrillene på bilene.

• Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0