Marconi Corporation plc (2006–) Ericsson (Hungary) Ericsson (Italy) Ericsson (Netherlands) Ericsson (Finland)[1] Ericsson Canada[2] Ericsson (Germany)[3] Ericsson Limited[4] Ericsson (Denmark)[5] Ericsson (Norway)[6] Kathrein Mobile Communications (2019)[7][8] Setemer Società Elettro Telefonica Meridionale
Ericsson (Telefonaktiebolaget L. M. Ericsson) (Mal:OMX, NASDAQ: ERIC), er et svensk multinasjonalt selskap innenfor nettverk og telekommunikasjon, og er blant verdens største produsent av utstyr for utbygging av nettverk for mobilkommunikasjon. Selskapet er navngitt etter grunnleggeren Lars Magnus Ericsson. Ericsson spiller en nøkkelrolle i standardiseringen og utbyggingen av 5G og per mai 2020 har Ericsson 95 kommersielle 5G-avtaler med ulike operatører og 40 live 5G nettverk[10].
Direkte og gjennom datterselskaper, tilbyr selskapet tjenester, programvare og infrastruktur innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi for telekommunikasjonsoperatører, tradisjonell telekommunikasjons- og IP nettverksutstyr, mobilt og fast bredbånd, drifts- og forretningsstøttetjenester, kabel-TV og IPTV systemer. Ericsson har mer enn 49 000 patenter[11], inkludert mange innen trådløs kommunikasjon. Ericsson var også skaperen av bluetooth-teknologien.
Ericssons produktportofolio kan deles inn i Networks, Digital Services, Managed Services og IoT and New Business[12]
Hovedkvarteret ligger i Kista utenfor Stockholm. Siden 1990-tallet, har Ericssons omfattende tilstedeværelse i Stockholm bidratt til å transformere byen til en av Europas "huber" (næringsklynge) innen informasjonsteknologi og IT-forskning.
I 2020 har selskapet rundt 99 000 ansatte spredt i mer enn 180 land[13]. Bare i Sverige er det rundt 13 000 ansatte, og selskapet har også et betydelig nærvær i blant annet Storbritannia, India, Irland, USA, Finland, Kina og Brasil.
Selskapet hadde i første kvartal av 2020 net sales på 49,8 milliarder SEK.[14]
Ericsson ble grunnlagt i 1876 under navnet Telefonaktiebolaget LM Ericsson av Lars Magnus Ericsson. Det startet som et verksted for telegrafutstyr, men fra 1878 begynte Ericsson å produsere og selge eget telefonutstyr. Utstyret var ikke teknisk innovativt, men samme år fikk de kontrakt med Sveriges første telekommunikasjons operatør, Stockholms Almänna Telefonaktiebolag, om å levere telefoner og sentralbord.
Gjennom 1990-årene hadde Ericsson 35-40% markedsandel av installerte mobiltelefonsystemer. Som de fleste i telekommunikasjonsindustrien, led Ericsson store tap etter telekomkrisen på begynnelsen av 2000-tallet. I et forsøk på å håndtere den økonomiske situasjonen måtte selskapet si opp titusenvis på verdensbasis. De gikk tilbake til overskudd noen år senere.
På midten av 90-tallet ekspanderte Ericsson kraftig. Hoveddelen av ekspansjonen skjedde gjennom selskapet Ericsson Radio Systems AB som tidlig begynte å bygge opp en kunnskapsbase for mobiltelefoni, både for basestasjoner og telefoner.
Store avtaler med Saudi-Arabia og et aktivt arbeid for å standardisere NMT- og GSM-systemene banet vei for suksess. I 1988 uttalte Ericsson at de stod for 40% av verdensmarkedet for mobiltelefonisystemer[15].
Ericssons fremgang innenfor mobilsystemer forklares i stor grad av AXE-systemet og det nordiske Televerkets ekspertise. Gunnar Eliasson har lagt frem teorien om at Ericssons suksess med GSM var helt avhengig av den digitale toppradioen utviklet av Ericsson Radio Systems på slutten av 1970-tallet. Dette ga opphav til ekspertise innen teknikk for frekvenshopping, feilretting, TDMA-systemer og kryptering, samt tilkobling av militære prosjekter som EriEye som har gitt mye kompetanse innen antenneteknologi.
Ericsson ble på 90-tallet en av verdens ledende mobiltelefonprodusenter. Denne virksomheten var sentrert rundt Lund i Sverige, hvor kontoret opprinnelig ble startet av Ericsson Radio Systems (ERA) i 1983. I 1987 ble telefonen HotLine Pocket lansert, og i 1989 kom den kompakte og lettere telefonen NH 72. Sistnevnte hadde en vekt på 420 gram. [16]
For å ta kontroll over det amerikanske markedet, ble det sammen med General Electric dannet et felleseid selskap i 1989. Dette fungerte ikke spesielt bra, men fakturering og overskudd fortsatte å øke. I 1994 tok Ericsson kontrollen over dette selskapet og omdøpte det til Ericsson Mobile Communications (ECS). ECS dekket alt fra utvikling av plattformer til design av telefonens mekanikk og utseende, samt masseproduksjon.
Forventningene til mobilt internett og innføringen av 3G-nettet gjorde at Ericssons markedsverdi i mars 2000 ble estimert til 1800 milliarder SEK, hvilket utgjorde nærmere 40% av Stockholm Børs' verdi like før telekomkrisen og IT-boblen[17].
På starten av 2000-tallet hadde Ericsson om lag 107 000 ansatte på verdensbasis, men gjennom ulike omstruktureringsprogram ble 55 000 sagt opp påfølgende år. Nedbemanningen skyldtes det reduserte salget som var knyttet til den såkalte telekomkrisen. I 2001 tapte Ericsson mer enn 30 milliarder SEK, hvilket førte til drastiske endringer i organisasjonen. Blant annet ble Ericsson Microelectronics AB solgt til Infineon[18].
I 2002 var krisen enda dypere, og kunder ble urolige for Ericssons finansielle stabilitet. Dette var særlig kritisk ettersom telekommunikasjonsutstyr er en langsiktig investering som krever en aktiv leverandør som kan bistå med service og oppgraderinger over lang tid. Ericsson gjennomførte ulike spareprogram som omfattet ca. 50 milliarder SEK, og en ny emisjon garantert av Investor og Industrivärden på ca. 30 milliarder SEK for å gjenreise økonomien. Den nye emisjonen mer enn doblet antall aksjer til omtrent 16 milliarder SEK og reduserte verdien av Ericsson-aksjen kraftig. Fra tid til annen ble det spekulert i pressen om at Ericssons økonomi var så dårlig at selskapet risikerte å gå konkurs.
I 2002 ble Ericsson Radio Systems AB slått sammen med 19 mindre selskaper i konsernet, med hensikt å spare penger. I den forbindelse ble navnet satt til Ericsson AB.[19]
Ericssons nye styreformann, Michael Treschov, hadde i motsetning til sine forgjengere en god relasjon til Persson-regjeringen. Oppsigelsene i Ericsson preget sysselsettingen i Sverige i så stor grad at administrerende direktør i Ericsson, Kurt Hellström, var nødt til å ringe statsminister Göran Persson før hver nedbemanning. Regjeringen utnevnte en egen kontaktperson som fulgte opp effekten på sysselsettingen på steder hvor Ericsson hadde stor påvirkning[20].
Outsourcing ble en viktig måte for Ericsson å redusere kostnadene. Først fikk Coor ta over store deler av Ericssons eiendomsstyrings- og tilgangskontrollsystem. Videre ble IS og IT virksomheten outsourcet. IBM overtok IS - informasjonssystemer som applikasjoner og tjenester. Hewlett-Packard overtok IT - informasjonsteknologi slik som bærbare datamaskiner. Dette reduserte kostnadene for IS og IT med ca. 50%. Det ble også tatt i bruk et sentralisert og enhetlig regnskapssystem med tyske SAP som leverandør.[21]
Kvartalsrapporten 3. februar 2003 viste fremdeles et fallende salg og tap på 21 milliarder SEK. Noen dager senere ble det annonsert at Carl-Henrik Svanberg var ny administrerende direktør. Dette var første gang siden 1942 at det ble rekruttert en ekstern person til denne stillingen. Svanberg gjennomførte enda et spareprogram som omfattet ytterligere 13 milliarder SEK. Mens det ble rapportert et tap på 11 milliarder SEK for 2003, var det fremdeles mulig å vise overskudd ettersom restruktureringskostnadene var eliminert som følge av spareprogrammet.[21]
I 2004 slo selskapet tilbake og det ble rapportert et overskudd på 29 milliarder SEK. Produktene som drev veksten var 3G-teknologi og fornyede investeringer i teknologi for GSM. Fellesforetaket SonyEricsson gjorde også fortjeneste.[22]
På generalforsamlingen 31. august 2004 ble stemmerette for Ericssons aksjer reformert. Før reformen ga en B-aksje 1000 stemmer, og en A-aksje én stemme. Etter reformen ga en B-aksje en tidel av en stemme, altså ble den 100 ganger sterkere. Hovedeierne Investor og Industrivärden beholdt sin beholdning i selskapet med 20% av stemmene, men kun 5% av aksjekapitalen. [23]
På starten av 2005 ble det klart at Huawei og til dels ZTE gjorde et raskt inntog på markedet for telekommunikasjonsutstyr. Dette gjaldt særlig basestasjoner for GSM og 3G, men også for faste tele- og datanett. Ericsson hadde inntil dette hatt en markedsdominans blant de om lag 100 telekomoperatørene i det globale markedet. Som følge av dette hadde Ericsson mulighet til å tilby lavere priser for å vinne kontrakter. Prispresset som preget bransjen fikk konkurrentene til å konsolidere og dermed oppstod fusjonene Alcatel-Lucent og Nokia Siemens Networks.[24]
Ericsson møtte konkurransen blant annet ved å tilby omfattende løsninger for drift og service av telenett, såkalte managed services. Salg og antall ansatte gikk oppover i 2007, blant annet på grunn av en kraftig økning i virksomheten innen Global Services, hvor telekomoperatører ofte flytter deler av egen virksomhet til Ericsson.
I 2009 vant Ericsson kontrakten med Telia Sonera for 4G i Sverige. Ericsson og Telias lansering av 4G i Stockholm 14. desember 2009 var verdens første og største kommersielle 4G-tjeneste.[25]
Ericsson Mobile Communications var preget av store tap under telekomkrisen, hvilket resulterte i at selskapet i 2001 ble delt i to:
Produksjon og design av mobiltelefoner ble overført til Sony Ericsson Mobile Communications, som var eid i fellesskap med elektronikkonsernet Sony.[26]
Mobilplattformer - programvare og maskinvare som danner grunnlaget for mobiltelefoner, ble overført til et nytt selskap kalt Ericsson Mobile Platforms (EMP). Hovedfokuset lå her på uviklingen av en mobil plattform for 3G.[27] Noen av kundene av EMP var Flextronics, HTC, LG, NEC, Sagem, Sharp og selvsagt Sony Ericsson.
Fra 2001-2012 eide Ericsson og Sony mobiltelefonprodusenten Sony Ericsson. Fra 2005-2007 gjorde Sony Ericsson stor fortjeneste. Apples inntog på markedet med Iphone i 2007 førte imidlertid til store tap for selskapet. Sony Ericsson fikk problemer med lønnsomheten, hvilket i stor grad skyldtes manglende evne til å bytte til operativsystemet Android raskt nok. I februar 2012 ble det kunngjort at Sony hadde fullført oppkjøpet av Ericssons halvdel. Salget inkluderte utvikling og produksjon av mobiltelefoner. Selskapet skiftet dermed navn til Sony Mobile Communications. [28][29]
Ericsson AS er datterselskap av L.M Ericsson AB i Sverige. Selskapet leverer produkter og løsninger til faste- og mobile telenett, samt produkter og tjenester slik som radarer, kabler og teknikkplattformer for mobiltelefoner. Ericsson AS arbeider med omfattende utviklingsvirksomhet innen datakommunikasjon for mobiler, transmisjonsløsninger, grenseovervåkings- og forsvarsprodukter.
Fra 1989 til 2011 hadde selskapet hovedkontor i Lensmannslia i Asker, men har siden da hatt hovedkontor på Fornebu i Bærum. Ericsson har også et kontor i Grimstad.
Ericsson i Norge stammer fra Elektrisk Bureau som ble grunnlagt av Carl Söderberg i 1882. EB var et lokomotiv innen norsk elektronikk- og telekomindustri, særlig kjent for sine telefonapparater og sentraler. Fra EB lanserte sin egen telefon basert på egne patenter i 1885, satset den elektrotekniske industribedriften på egenutviklede produkter samt egen fabrikk. Samarbeidet med svenske Ericsson startet allerede i 1928.[30]
Ericsson AS ble grunnlagt i 1989, da det tok over en del av telekomvirksomheten til EB. På det meste hadde Ericsson rundt 1400 ansatte i Norge, men telekomkrisen på starten av 2000-tallet rammet data- og teleindustrien hardt og selskapet var preget av store nedbemanninger.
Høsten 2019 besluttet både Telenor og Telia å benytte Ericsson for utbygging av 5G i Norge. Telia Norge valgte Ericsson som eneste leverandør av RAN. Ericsson moderniserer nå hele Telia Norges RAN som en del av oppgraderingen til 5G. Oppgraderingen vil muliggjøre evolusjon av eksisterende tjenester. Samtidig vil 5G være en integrasjonsplattform for nye tjenester samt en driver for digitalisering av samfunnet[31]. For Telenor skal Ericsson modernisere og bygge deres 5G-radionettverk. Telenor åpnet første kommersielle 5G-nett i ni norske byer 13. mars 2020[32].
HEVC (high efficiency video coding), en ny videokomprimeringsstandard som gir dobbel datakomprimering på samme nivå som videokvalitet.
Radio Dot System, et tilgangspunkt med optimalisert LTE-teknologi. Systemet gjør det mulig å tilby mobil bredbånddekning på høyt nivå for ulike brukere og arenaer.
4G LTE, fremveksten av høyhastighets mobilt bredbånd fulgte den økende etterspørselen for mobildata. Den amerikanske operatøren Verizon tok i bruk Ericssons LTE-konsept i 2007 og banet dermed veien for en felles global standard.
WCDMA (wideband code division multiple access). Løsningen ble adopert av European Telecommunications Standards Institute i 2002 og utrullingen av høyhastighets bredbånd ble rullet ut basert på denne teknologien i 2003. WCDMA/HSPA-teknologien forventes å dekke 90% av verdens befolkning innen 2020, og vil sannsynligvis fortsette å tjene både tradisjonelle og fremvoksende markeder i mange år.
AMR (adaptive multi-rate) speech codec ble standard i 1999 og ga en betraktelig forbedring i kvaliteten på taleanrop. Teknologien er i bruk i alle 3G-mobiler.
Bluetooth ble lansert i 1999 og ga en ny dimensjon innen trådløs tilkobling. Teknologien skulle i utgangspunktet la mobiler kobles sammen trådløst, men det ble raskt oppdaget at dette kunne brukes på langt mer enn kun mobiler.
GS88 kan omtales som verdens første smarttelefon og bestod av berøringsskjerm, QWERTY-tastatur og Symbian operatørsystem. GS88 ble ikke lansert kommersielt, og kun 200 eksemplarer ble produsert. Den første kommersielle smarttelefonen er R380 som Ericsson lanserte i 2000.
GSM 2G ga en digitalisering av mobilkommunikasjon. Teknologien delte mange kjennetegn med NMT, men inkluderte ytterligere strenge sikkerhetsmekanismer. Dette gjaldt blant annet kryptering av SIM-kort og digital taleoverføring.
Erlang, et programmeringsspråk som i utgangspunktet ble utviklet for internt bruk i Ericsson. Med tiden er språket benyttet blant annet innen telekommunikasjon, bank, e-commerce og direktemeldingstjenester Ericofon, 1956som WhatsApp og Facebook Messenger.
NMT (Nordic Mobile Telephony), den første generasjonen av mobiltelefoni, 1G. Teknologien la grunnlaget for kommunikasjonsrevolusjonen og hvordan mobilen er blitt en integrert del av hverdagen.
AXE var på denne tiden det mest avanserte og fleksible digitale tilkoblingssystemet. Det var en digital, datastyrt og kretskoblet telefonsentral utviklet av Ericsson og det svenske Televerket. Systemet bidro til at Ericsson gikk fra å være en elektromekanisk produsent til å bli en høyteknologisk elektronikkprodusent.
Ericofon/Cobra-telefonen var basert på ideen om en mindre, lettere og mer brukervennlig telefon. Det innovative designet fikk mye oppmerksomhet og er en del av utstillingen på New York Museum of Modern Art.
Den mekaniske bryteren 500-switch, som fikk navnet sitt fra kapasiteten på 500 linjer. I løpet av åtte år leverte Ericsson rundt 100 slike stasjoner og koblet telefonnettet med mer enn 350 000 linjer.
.svg)
.jpg)
