Erik Seiersæl

Erik Seiersæl
Født		945
Død		995 Gamle Uppsala
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Svensk monark (970–995) Danmarks monark (992–993)
Ektefelle		Sigrid Storråde[1][2] Świętosława av Polen (995–) Aud Haakonsdatter Świętosława
Far		Bjørn Eriksson
Søsken		Olof Björnsson
Barn		Olof Skötkonung[1] Holmfrid av Sverige (hypotetisk)
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Gamle Uppsala
Erik Seiersæl på Commons

Erik Seiersæl (født 945, død ca. 995, norrønt Eiríkr inn sigrsæli) var sønn av Bjørn Eriksson, konge over svearne i tidsrommet ca. 970-995 og dansk konge eller kun erobrer ca. 992-993. Han regnes tradisjonelt som den første konge som la under seg det området som i dag utgjør Svealand, Vestergøtland og Østergøtland, det vil si det området som ble middelalderens Sverige. I henhold til de sagn og fortellinger som finnes om hans styre, islandske sagaer og Adam av Bremens krønike, skal han ha blitt konge ca. 970 sammen med sin yngre bror Olof Bjørnsson. Fem år senere døde broren og Erik styrte videre som enekonge. Tilnavnet seiersæl skal han ha fått etter sin seier over brorsønnen Styrbjørn Sterke.^[3]

I henhold til tradisjonen var Erik gift med Sigrid Storråde, datter av den legendariske vikingen Skoglar-Toste, men skilte seg fra henne og ga henne Gøtaland som erstatning.

Ifølge sagaen hadde Eriks bror Olof en sønn, Styrbjørn Sterke, som trolig var en høvding i Skåne og hevdet sin fars rett til tronen. Da Erik vegret seg for å godkjenne dette, trakk Styrbjørn seg sørover og hærtok Jomsvikingenes borg i Wolin som den danske jarlen Palnatoke styrte, etter å ha blitt fordrevet av den danske kongen Harald Blåtann. Den danske kongen var takknemlig for den unge svenskens dåd, som gjorde at han fikk tilnavnet «Sterke», og Harald Blåtann utstyrte ham med flerfoldige skip og menn.

Med denne hæren seilte Styrbjørn ca. år 985 mot Uppland for å avsette og fjerne Erik. Ved Fyrisåns munning satte han fyr på skipene for å hindre sine menn i å flykte. Alternativene var seier eller død. Danskene dro heller hjem. Styrbjørn mistet likevel ikke motet, men møtte Eriks hær i slaget ved Fyrisvollene (norrønt: Fýrisvellir) utenfor Gamle Uppsala i Uppland. Salget raste i tre dager inntil Styrbjørn Sterke stupte, og Erik sto igjen som seierherre. Det var etter dette veldige slaget at Erik fikk tilnavnet «Seiersæl».^[3]

Antagelig grunnla Erik byen Sigtuna som fortsatt eksisterer, og hvor de første svenske mynter ble preget for hans sønn og etterfølger på tronen, Olof Skötkonung.

Erik Seiersæl skal også ha fordrevet Svein Tjugeskjegg av Danmark og hevdet svensk herredømme over Danmark etter et herjingstokt mot de danske øyene for hevne danskekongens støtte til den avdøde Styrbjørn. Hans kontroll over Danmark var kort, i høyden et år, før sykdom tvang svenskene tilbake til Gamla Uppsala som var svenskekongens maktbase. Noen kilder setter denne tiden til tidsrommet 992-993.

Etter sigende skal han ha latt seg døpe i Danmark, men fort kommet på bedre tanker og vendt tilbake til åsatroen.

Erik Seiersæl dør i år 995 av sykdom (sottedød), det samme år som Olav Tryggvason kommer til Norge, på kongsgården i Gamla Uppsala. Man antar at Erik ligger begravd i sydvestlige gravfeltsområdet ved Gamla Uppsala. Den som ble konge etter ham var hans mindreårige sønn Olof Skötkonung som han hadde fått sammen med den myteomspunnede Sigrid Storråde.

Erik Seiersæl var gift med enten den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde eller polske Świętosława (også kjent som Gunhild), datter til fyrst Mieszko I av Polen.

Kildene er motstridende om hvem som var Eriks dronning, og om de to ovennevnte kvinnenes identitet. Forskerne har trukket ulike konklusjoner ut fra hvilke kilder man til ulike tider har sett på som mest troverdige. De islandske kildene og Saxo Grammaticus sier at det var Sigrid Storråde, hun som norske Olav Tryggvason beilet til med ulykksalig resultat i Olav Tryggvasons saga. Hun får stor plass i deres fortellinger.^[4] Adam av Bremen forteller derimot at hun var en ikke navngitt slavisk prinsesse, som i et senere tillegg får navnet Gunhild.

Lenge betraktet historikerne fortellingene om den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde som fiktiv, og mente at navnene Sigrid og Gunhild var norrøne forenklinger av det polske navnet Świętosława. I den senere tid har pendelen svingt den andre vegen, og personen Sigrid Storråde har stort sett blitt gjeninnsatt med begrunnelsen at Adam av Bremen har misforstått, noe som ses flere steder i hans subjektive krønike.

• Holmfrid Eriksdatter – gift med norske Svein Håkonsson, ladejarl
• Olof Skötkonung – etterfølger til den svenske tronen