Erklæringsteorien
«Ed» omdirigeres hit. For annen bruk, se ED.
Erklæringsteorien er en avtalerettslig teori. Den innebærer at den som avgir en erklæring kan bli bundet selv om vedkommendes utsagn ikke stemmer overens med hva hen har ment å uttrykke. Mens viljesteorien legger vekt på hva avgiver av utsagnet har ment, legger erklæringsteorien vekt på hvordan utsagnet er naturlig å forstå for en normalt oppegående person. Den innebærer derfor en mer objektivisert tilnærming til spørsmålet om avgiver er forpliktet av utsagnet. Teorien ble først utformet i Tyskland, men Fredrik Stang utformet den for norske forhold. Norsk rett kan derfor sies å bygge på en variant av erklæringsteorien.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hov, Jo (1992). Avtalerett. [Oslo]: Papinian. ISBN 82-91060-01-0. OCLC 28424278.
Autoritetsdata