Erling Johnsen

Erling Johnsen
Født4. okt. 1892Rediger på Wikidata
Død17. feb. 1987Rediger på Wikidata (94 år)
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
Ektefelle1. Johanne Brun 2. Gudrun Svanhild Henriksen
NasjonalitetNorge

Erling Johannes Johnsen (født 4. oktober 1892Ytterøy i Nord-Trøndelag, død 17. februar 1987) var en norsk redaktør, journalist og forfatter. Når han skrev i avisen signerte han iblant med pseudonymet Baris.[1]

Han vokste opp på StraumenInderøy. Han var journalist i Indherred, Østlendingen og Nidaros før han begynte i Nationen ved oppstarten i 1918.[2] I 1945 ble han redaktør av nyhetsstoffet og kulturstoffet, og sluttet i 1963. Han hadde kunst og kultur som interesseområde, og ble ansett for å være en god ambassadør for norsk litteratur. Kristian Elster, Inge Deres, Peter Egge, Barbra Ring, Johan Bojer og Johan Falkberget tilhørte hans beste venner.[3]

Han anså språklig slurv og uryddighet som en journalistisk dødssynd.[4]

Hans første bok ble lansert i 1917. I 1940 kom Gutten på solsia ut. Han oppnådde stor suksess med denne boken.[2]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1917 Somarnæter : Forteljingar, Erik Gunleiksons forlag, Risør[5]
  • 1940 Gutten på Solsia, Gyldendal Norsk Forlag[6]
  • 1941 Nordmannsguttene, Gyldendal Norsk Forlag[7]
  • 1945 Krig i Hov-Kleiva, Gyldendal Norsk Forlag[8]
  • 1958 Tore Fortenkt, Gyldendal Norsk Forlag[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sommerfeldt, W.P. (1946). Forfattermerker i norske aviser og tidsskrifter. Oslo: Fabritius. s. 5. 
  2. ^ a b Johnsen, Erling i Steinkjerleksikonet. Besøkt 16. januar 2017.
  3. ^ Nationen, 20. februar 1987. Nekrolog skrevet av Knut Svensen.
  4. ^ Journalisten, medlemsblad for Norsk presseforbund. Nr. 9, årg. 36, september 1952.
  5. ^ Johnsen, Erling (1917). Somarnæter. Risør. 
  6. ^ Johnsen, Erling (1940). Gutten på Solsia. Oslo: Gyldendal. 
  7. ^ Johnsen, Erling (1941). Nordmannsguttene. Oslo: Gyldendal. 
  8. ^ Johnsen, Erling (1945). Krig i Hov-Kleiva. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ Johnsen, Erling (1958). Tore Fortenkt. Oslo: Gyldendal.