Ernst August av Braunschweig

Ernst August av Braunschweig
Født		17. nov. 1887[1][2][3] Penzing
Død		30. jan. 1953[1][2][3] (65 år) Pattensen[4]
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Monark
Ektefelle		Viktoria Luise av Preussen (1913–)[5]
Far		Ernst August, kronprins av Hannover
Mor		Prinsesse Thyra
Søsken		Marie Louise av Hannover og Cumberland Prins George William av Hannover Prins Christian av Hannover Prinsesse Olga av Hannover Alexandra von Hannover und Cumberland
Barn		Ernst August IV av Hannover Georg Wilhelm av Hannover Friederike av Hannover Christian Oscar av Hannover Welf Heinrich av Hannover[6]
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Welfenmausoleet[7]
Utmerkelser		6 oppføringer Den sorte ørns orden Andreasordenen Elefantordenen Hubertusordenen Sankt Stefans orden Den militære Maria Teresia-ordenen
Våpenskjold
Ernst August av Braunschweig på Commons

Ernst August av Braunschweig (født Ernst August Christian Georg 17. november 1887, død 30. januar 1953) var regjerende hertug av Braunschweig fra 2. november 1913 til 8. november 1918. Han var barnebarn av Georg V av Hannover, som blei avsatt av Preussen i 1866. Ernst August var den siste monarken av huset Hannover, direkte etterkommer av Henrik Løve.

Ernst sin oldefar, Ernst August, hertug av Cumberland, femte sønn av Georg III av Storbritannia, blei konge av Hannover i 1837. Dette fordi Hannover fulgte de saliske lover som forbød kvinner å arve tronen. Dronning Viktoria fikk dermed ikke overta den hannoverske tronen etter sin onkel Vilhelm IVs død.

Hans Kongelige Høyhet prins Ernst August av Hannover, prins av Storbritannia og Irland, titulær «prins Ernst av Cumberland», blei født i Penzing ved Wien. Han var det sjette og yngste barnet av kronprins Ernst August av Hannover og hans kone Thyra, født prinsesse av Danmark. Ernst August IIIs bestefar, Georg V av Hannover, måtte se sitt kongerike bli annektert av Preussen i 1866, og blei dermed den siste regjerende hannoverske konge. Sammen med sin sønn, Ernst August II, og resten av kongefamilien, flykta den avsatte kongen til Østerrike. Eksilet vedvarte, selv om både Georg V og sønnen Ernst August II opprettholdt et formelt krav til den hannoverske tronen og nekta å anerkjenne prøyssisk overherredømme i Hannover. Etter sine to eldre brødres død blei Ernst August III i 1912 arving til den britiske adelstittelen hertug av Cumberland og Tevoitdale. Som følge av Titles Deprivation Act fra 1917, en lov som fratok tyske kongelige sine britiske titler, blei Ernst Augusts far fratatt tittelen.

I 1844 døde den regjerende hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel, en fjern slektning hertugen av Cumberland gjorde krav på tronen i landet. Rikskansler Otto von Bismarck klarte å få forbundsrådet av det tyske riket til å ekskludere hertugen fra tronfølgerekka. Den prøyssiske statsmannen Bismarck gjorde dette fordi hertugen aldri formelt hadde sagt fra seg sitt krav til kongedømmet Hannover, et land som hadde blitt annektert av Preussen i 1866 som følge av den østerriksk-prøyssiske krigens slutt (Hannover hadde valgt den tapende parts, Østerrike, side). I stedet var det prins Albrecht av Preussen som blei regent av Braunschweig. Etter prins Albrechts død i 1906, tilbudte hertugen seg å frasi seg sitt eget og sin sønns krav for så å gi Ernst, hans eneste andre sønn, rett til å regjere i hertugdømmet. Dette blei avslått av forbundsrådet og hertug Johann Albrecht av Mecklenburg-Schwerin tok over.

Storebroren til Ernst, prins Georg, døde i ei bilulykke den 20. mai 1912. Keiser Vilhelm II sendte sin kondolanse til hertugen av Cumberland. Hertugen sendte sin eneste gjenlevende sønn, Ernst, til Berlin for å takke keiseren. Ernst og keiseren var firmenninger, med Georg III av Storbritannia som felles tippoldefar. Mens han var i Berlin, møtte Ernst datteren til Vilhelm II, prinsesse Viktoria Luise av Preussen. De to blei et par, og et år seinere gifta de seg, 24. mai 1913. Ekteskapet skal ha vært med på å bedre forholdet mellom fyrstehusene Hohenzollern og Hannover. Bryllupsfesten blei den siste store samlinga av europeiske statsoverhoder før første verdenskrig. I tillegg til foreldrene til bruden og brudgommen, var kong Georg V av Storbritannia, dronning Mary og tsar Nikolaj II blant gjestene.

Ved kunngjøringa av forlovelsen i februar 1913 inngikk Ernst August en lojalitetspakt med den tyske keiseren og fikk samtidig vervet rittmester og kompanisjef i Husaren-regimentet, et regiment i den prøyssiske hæren der både hans bestefar (Georg V) og oldefar (Ernst August I) var oberster.

Den 27. oktober 1913 oppgav faren, hertugen av Cumberland, sitt krav til tronen i hertugdømmet Braunschweig, til fordel for sin sønn Ernst August. Dagen etter stemte forbundsrådet for å anerkjenne kravet til Ernst August, og gjorde ham til hertug av Braunschweig. Ernst August blei formelt innsatt som hertug av Braunschweig den 1. november 1913.

I løpet av første verdenskrig steg hertugen til rangen generalmajor i hæren. Ved verdenskrigens slutt utbrøt det revolusjon i Det tyske rike, kalt novemberrevolusjonen. Folket krevde at den tyske keiseren, samt alle konger, storhertuger, hertuger og fyrster abdiserte. Året etter blei hans fars britiske hertugdømme avskaffa som et resultat av hertugens tjeneste i den tyske hæren under krigen. Da faren døde i 1923 overtok ikke Ernst August farens britiske hertugtittel, hertug av Cumberland. De neste tretti åra fungerte Ernst August overhode for fyrstehuset Hannover. Han tilbrakte sine gamle dager på sine mange eiendommer. Han levde lenge nok til å se et av sine barn bli dronning; i 1947 blei dattera Frederika dronning av Hellas da hennes ektemann prins Paul av Hellas og Danmark etterfulgte sin bror som konge. Hertugen av Braunschweig er farfar til dronning Sofia av Spania og den tidligere kongen av Hellas, Konstantin II.

Han døde på Marienburg slott ved Hannover i 1953.