Erzurum (provins)

Erzurum
Erzurum ili

Kart over Erzurum

LandTyrkias flagg Tyrkia
StatusProvins
Adm. senterErzurum
Postnummer25000–25999
Retningsnummer442
Areal25 066 km²
Befolkning767 848 (2018[1])
Bef.tetthet30,63 innb./km²
SpråkNorthern Zazaki, tyrkisk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.erzurum.gov.tr
Kart
Erzurum
40°03′47″N 41°34′01″Ø

Erzurum er en av Tyrkias 81 provinser. Provinsens areal er 25 066 km². Administrasjonssenteret ligger i byen Erzurum.

Provinsen ligger øst i Tyrkia og grenser til provinsene Kars og Ağrı i øst, Muş og Bingöl i sør, Erzincan og Bayburt i vest, Rize og Artvin i nord og til Ardahan i nordøst.

Distrikter

[rediger | rediger kilde]
Erzurums distrikter

Provinsen Erzurum består av nitten distrikter:

Det gamle osmanske vilayet Erzurum ca 1900

I jernalderen lå formodentlig i dette området kongeriket Daiaeni, hvorfra er bevart enkelte assyriske innskrifter. Senere ble området del av riket Urartu. Etter Urartus undergang hersket her senere de iraniske akhemenidene. Erzurum var deretter del av forskjellige riker og dynastier: Artaxidenene, makedonerne, parterne, sassanidene, Tao-Klardsjeterne, armenerne, romerne, bysantinerne, araberne og diverse tyrkiske fyrstedømmer som for eksempel saltukidene. Erzurum var flere gange rved grensen mellom to rivaliserende riker, som for eksempel Roma og Partia, eller Det osmanske rike og Russland.

Hovedstaden Erzurum var bispesete. Med der arabiske erobring ble området gradvis islamisert, men det bestod lenge mange tallrike armenske-kristne fellesskap. Frem til folkemordet på armenerne var Sankt Minas-klosteret i Kes i landsbyen Gezköy et viktig sted.

Fra 1500-tallet var Erzurum del av Det osmanske rike og forble det for det meste frem til første verdenskrig. Området det osmanske vilâyet Erzerum var noe større enn sen moderne provinsen. I 1878 ble en del av vilayetet under den russisk-osmanske krig erobret, annektert og lagt til oblast Kars. I 1916 erobret de inntrengende russere området i og med slaget ved Erzurum. Etter verdenskrigens slutt og den tyrkiske frigjøringskrig ble området tilbakeført til tyrkerne.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Population of provinces by years, 2000-2018». Turkish Statistical Institute. 2018. Arkivert fra originalen (MS Excel) 18. september 2020. Besøkt 6. februar 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]