Estlands kommuner
| Artikkelen inngår i serien om Myndigheter og politikk i Estland |
|---|
 |
Kommunene (estisk: omavalitsused) er det laveste administrative nivået i Estland og deler landet på lokalnivå inn i 79 administrative, kommunale områder, hvorav 15 er bykommuner og 64 er landkommuner. En kommune kan inneholde én eller flere byer og steder.
Det finnes generelt to typer kommuner i Estland – bykommuner (flertall: linnad, entall: linn) og landkommuner (flertall: vallad, entall vald). Det er ikke noe statusskille mellom disse gruppene av kommuner. Ellers er 5 landkommuner kategorisert som såkalte landsbykommuner, ved at de kun består av én landsby som ikke har bystatus, men som utgjør hele kommunen (alevid, entall alev – engelsk borough). Denne siste gruppen utgjøres av Aegviidu, Kothla-Nõmme, Tootsi, Vändra, og Järvakandi. Ytterligere 7 alev-landsbyer inngår i større landkommuner og er da ikke selvstendige landsbykommuner – et eksempel er Kohila.
Noen bykommuner er inndelt i bydeler/distrikter (linnaosad) med et begrenset selvstyre. For eksempel består Tallinn av 8 bydeler (Haabersti, Kesklinn, Kristiine, Lasnamäe, Mustamäe, Nõmme, Pirita, Põhja-Tallinn), mens Kohtla-Järve har 6 bydeler (Ahtme, Kohtla-Järve, Kukruse, Oru, Sompa, Viivikonna).
Kommunene varierer i størrelse fra Tallinn på 400 000 innbyggere til Ruhnu med 60 innbyggere. Mange kommuner samarbeider seg imellom for å kunne yte service til sine innbyggere samt utøve administrative funksjoner.
Totalt består Estland av følgende tettsteds-kategorier: byer (linn, linnad), småbyer (alev, alevid), landsbyer (alevik, alevikud), og små landsbyer (küla, külad).
Reformhistorie
[rediger | rediger kilde]Historisk hadde Estland en inndeling i kirkelige og tilsvarende verdslige sogn (kihelkond), siden 1200-tallet. Det var 59 slike i middelalderen, et tall som ble økt til 83 sent på 1500-tallet, og til slutt 102 sogn i 1925. Tidspunktene sammenfaller også med reform eller nydannelser av fylker.
Kommunalreform har blitt gjennomført ved sammenslåing av småkommuner i flere etapper i tiden etter selvstendigheten. Det ble gjennomført fylkesreform med opprettelse av dagens fylkesstruktur allerede helt på slutten av sovjetperioden, i 1990, på basis av datidens rajon-struktur. I 1991 ble den viktigste lokalreformen i Estland gjennomført: Kommunene ble styrket og fikk flere oppgaver, mens det regionale regjeringsleddet ble opphevet for å svekke innflytelsen til den eks-kommunistiske byråkratiske eliten der.[1] Grunnloven av 1992 etablerte betydelig lokalt selvstyre, og kommunalloven året etter fjernet regionale, horisontale virksomheter og erstattet disse med statlige virksomheter organisert vertikalt. Kommunal skatt ble begrenset til bare ca. 1 % av skatteinntektene, og det ble i stedet innført inntektsutjevnende overføringsordninger fra sentralt hold. I 1999 ble det en viss reversering med sentralisering av politisk makt, men 2003 ble dette forsøket på sentralisering delvis reversert ved at fylkesnivåets mandat ble styrket.[1]
Ved reformenes start i 1991 hadde de nye fylkene i Estland 249 kommuner. Det totale antallet kommuner var økt til 254 fra 1997, og ble deretter redusert gjennom sammenslåinger til 247 i 1999, videre til 241 i 2002, 227 siden 2005, 213 siden 2014 og endelig dagens 79 siden kommunalvalget søndag den 15. oktober 2017. Småkommuner med under 5 000 innbyggere ble redusert fra 169 til 15, politikerne fra 2026 til 1019.[2]
Kommunenes administrasjon
[rediger | rediger kilde]I hver kommune finnes en kommunefullmektig og et kommunestyre.
Kommunefullmektigen (estisk: volikogu) velges for perioder på tre år. Kommunerepresentantene velger en ordstyrer (estisk: volikogu esimees) som organiserer fullmektigarbeidet og som representerer kommunen utad.
Kommunestyret (estisk: valitsus) ledes av et borgerråd (estisk: linnapea) i bykommuner og et kommunalråd (estisk: vallavanem) i landskommuner. Kommunalrådet, som ikke samtidig kan være kommunefullmektiges ordstyrer, velges av kommunefullmektigen med en mandatperiode på tre år. De andre kommunestyrerepresentantene velges av kommunal- eller borgerrådet med fullmektiges godkjennelse.
Kommunene i Estland besørger skole og lavere utdanningsløp, transport, bostøtte og sosialhjelp, kultur og idrett. Kommunene har lov til å ta opp egne lån, og i 2002 hadde 70 % av kommuenne en gjeld som oversteg 40 % av kommunebudsjettet.[1]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
Estlands kommuner har få egne inntekter, og er avhengige av overføringer fra staten. Den tidligere sovjetiske marinebyen Paldiski er sterkt forfalt. -
Kärdla kirke på øya Hiiumaa er i likhet med de fleste estlandske kirker, relativt ny. Det står få middelalderkirker igjen utenfor de store byene. -
Tallinn er Estlands folkerikeste kommune med mer enn 400 000 innbyggere.
Estlands kommuner
[rediger | rediger kilde]Tabellen nedenfor sorterer Estlands kommuner etter fylke, areal og folketall (2019/2020). Gruppene omfatter fylker (maakond), bykommuner (linn) og landkommuner (vald).
Tabellens kolonner kan sorteres ved å trykke på firkanten ved siden av kolonnens tittel.
| Navn | Gruppe | Fylke | Areal km² | Innb (2019/2020) | Kart |
|---|---|---|---|---|---|
 Harju fylke | maakond | 4 bykommuner 12 landkommuner | 4327 | 605029 |  |
| Keila | linn | Harju | 11,2 | 9910 | |
| Loksa | linn | Harju | 3,8 | 2576 | |
| Maardu | linn | Harju | 23,4 | 15445 | |
| Tallinn | linn | Harju | 159 | 434562 | |
| Anija | vald | Harju | 533 | 6217 | |
| Harku | vald | Harju | 159 | 14704 | |
| Jõelähtme | vald | Harju | 211 | 6553 | |
| Kiili | vald | Harju | 101 | 5403 | |
| Kose | vald | Harju | 533 | 7138 | |
| Kuusalu | vald | Harju | 710 | 6446 | |
| Lääne-Harju | vald | Harju | 646 | 12507 | |
| Raasiku | vald | Harju | 159 | 5006 | |
| Rae | vald | Harju | 207 | 19677 | |
| Saku | vald | Harju | 170 | 10095 | |
| Saue | vald | Harju | 628 | 22050 | |
| Viimsi | vald | Harju | 73,3 | 19978 | |
 Hiiu fylke | maakond | 1 landkommune | 1032,44 | 9387 |  |
| Hiiumaa | vald | Hiiu | 1032,44 | 9387 | |
 Ida-Viru fylke | maakond | 4 bykommuner 4 landkommuner | 2972 | 138266 |  |
| Kohtla-Järve | linn | Ida-Viru | 39,3 | 33743 | |
| Narva | linn | Ida-Viru | 68,7 | 55249 | |
| Narva-Jõesuu | linn | Ida-Viru | 405 | 4472 | |
| Sillamäe | linn | Ida-Viru | 11,9 | 12719 | |
| Alutaguse | vald | Ida-Viru | 1459 | 4714 | |
| Jõhvi | vald | Ida-Viru | 124 | 12056 | |
| Lüganuse | vald | Ida-Viru | 599 | 8552 | |
| Toila | vald | Ida-Viru | 266 | 4735 | |
 Järva fylke | maakond | 1 bykommune 2 landkommuner | 2674 | 30174 |  |
| Paide | linn | Järva | 443 | 10590 | |
| Järva | vald | Järva | 1223 | 8910 | |
| Türi | vald | Järva | 1008 | 10774 | |
 Jõgeva fylke | maakond | 3 landkommuner | 2545 | 28442 |  |
| Jõgeva | vald | Jõgeva | 1040 | 13513 | |
| Mustvee | vald | Jõgeva | 616 | 5469 | |
| Põltsamaa | vald | Jõgeva | 890 | 9752 | |
 Lääne fylke | maakond | 1 bykommune 2 landkommuner | 1816 | 20444 |  |
| Haapsalu | linn | Lääne | 272 | 13077 | |
| Lääne-Nigula | vald | Lääne | 1449 | 7041 | |
| Vormsi | vald | Lääne | 95 | 389 | |
 Lääne-Viru fylke | maakond | 1 bykommune 7 landkommuner | 3696 | 58862 |  |
| Rakvere | linn | Lääne-Viru | 10,64 | 15189 | |
| Haljala | vald | Lääne-Viru | 549 | 4321 | |
| Kadrina | vald | Lääne-Viru | 354 | 4858 | |
| Rakvere | vald | Lääne-Viru | 295 | 5570 | |
| Tapa | vald | Lääne-Viru | 480 | 10761 | |
| Vinni | vald | Lääne-Viru | 1013 | 6834 | |
| Viru-Nigula | vald | Lääne-Viru | 312 | 5782 | |
| Väike-Maarja | vald | Lääne-Viru | 682 | 5869 | |
 Pärnu fylke | maakond | 1 bykommune 6 landkommuner | 5419 | 86185 |  |
| Pärnu | linn | Pärnu | 858 | 50643 | |
| Häädemeeste | vald | Pärnu | 494 | 4821 | |
| Kihnu | vald | Pärnu | 17,3 | 687 | |
| Lääneranna | vald | Pärnu | 1363 | 5343 | |
| Põhja-Pärnumaa | vald | Pärnu | 1011 | 8230 | |
| Saarde | vald | Pärnu | 1065 | 4546 | |
| Tori | vald | Pärnu | 611 | 11879 | |
 Põlva fylke | maakond | 3 landkommuner | 1823 | 25347 |  |
| Kanepi | vald | Põlva | 525 | 4780 | |
| Põlva | vald | Põlva | 706 | 13907 | |
| Räpina | vald | Põlva | 593 | 6319 | |
 Rapla fylke | maakond | 4 landkommuner | 2765 | 33299 |  |
| Kehtna | vald | Rapla | 512 | 5469 | |
| Kohila | vald | Rapla | 230 | 7114 | |
| Märjamaa | vald | Rapla | 1164 | 7535 | |
| Rapla | vald | Rapla | 859 | 13193 | |
 Saare fylke | maakond | 3 landkommuner | 2938 | 32363 |  |
| Muhu | vald | Saare | 208 | 1876 | |
| Ruhnu | vald | Saare | 11,9 | 141 | |
| Saaremaa | vald | Saare | 2718 | 31091 | |
 Tartu fylke | maakond | 1 bykommune 7 landkommuner | 2992,74 | 149001 |  |
| Tartu | linn | Tartu | 154 | 96974 | |
| Elva | vald | Tartu | 732 | 14494 | |
| Kambja | vald | Tartu | 275 | 11452 | |
| Kastre | vald | Tartu | 493 | 5184 | |
| Luunja | vald | Tartu | 132 | 4754 | |
| Nõo | vald | Tartu | 169 | 4291 | |
| Peipsiääre | vald | Tartu | 652 | 5458 | |
| Tartu | vald | Tartu | 742 | 10810 | |
 Valga fylke | maakond | 3 landkommuner | 1917 | 28204 |  |
| Otepää | vald | Valga | 520 | 6456 | |
| Tõrva | vald | Valga | 647 | 6129 | |
| Valga | vald | Valga | 750 | 15785 | |
 Viljandi fylke | maakond | 1 bykommune 3 landkommuner | 3420 | 46161 |  |
| Viljandi | linn | Viljandi | 14,7 | 17407 | |
| Mulgi | vald | Viljandi | 881 | 7436 | |
| Põhja-Sakala | vald | Viljandi | 1153 | 7959 | |
| Viljandi | vald | Viljandi | 1372 | 13569 | |
 Võru fylke | maakond | 1 bykommune 4 landkommuner | 2773 | 35415 |  |
| Võru | linn | Võru | 14 | 11859 | |
| Antsla | vald | Võru | 411 | 4478 | |
| Rõuge | vald | Võru | 933 | 5427 | |
| Setomaa | vald | Võru | 463 | 3280 | |
| Võru | vald | Võru | 952 | 10738 |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Estonia - Local Government Arkivert 26. september 2010 hos Wayback Machine. - Local Government and Public Service Reform Initiative, Ungarn.
- ^ Administrativ reform af offentlig sektor (engelsk) Hentet 9. januar 2018
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Local Government Reform – Historical Background – Estlandske Institutt.
- Administrative Division of Estonia – Estlands regjering.
- Local Government Reforms in the Baltic Countries – Edvins Vanags og Inga Vilka, Universitetet i Stuttgart.