Eukalyptusslekten
| Eukalyptusslekten | |||
|---|---|---|---|
 Blader og blomster av Eucalyptus melliodora | |||
| Nomenklatur | |||
| Eucalyptus L'Hér. | |||
| Populærnavn | |||
| eukalyptusslekten | |||
| Hører til | |||
| Myrtefamilien, Myrtales, Rosidae, eg. tofrøbladete planter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | > 700 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Australia, Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| se teksten | |||
Eukalyptusslekten (Eucalyptus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter mer enn 700 arter av busker og løvtrær med utbredelse i Australia, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, og noen arter nordover til Indonesia og Filippinene. Slekten oppstod for 35–50 millioner år siden, og er således relativt ung. På engelsk kalles de «Eucalyptus» eller «gum trees», mange av artene avgir en sevje fra snitt i barken.
Eukalyptus er hurtigvoksende, og under gunstige vilkår kan planten vokse inntil 2 meter i året. Noen få eukalyptussorter er hardføre i de mildeste delene av Norge (Gunnii, Azura), og store blomstrende eksemplarer finnes spredt rundt langs kysten på Vestlandet. Med varmere klima vil eukalyptus bli et vanligere tre i Norske hager.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Artene er oftest løvtrær, langt sjeldnere busker. Høyden kan nå opp i 80–90 meter, som gjør enkelte arter til noen av de høyeste i verden. Individer opptil 99,6 meter er målt.[1] Noen få arter feller bladene i tørkesesongen, resten er eviggrønne. Bladene har ofte et vokslag for å redusere fordampingen. Bladene er svært ofte lansettformede. Blomstene er oftest røde, men kan også være gule, oransje, eggehvite og hvite. De er karakteristiske for sine børsteaktige frøbærere. Fruktholderne er ofte gummiaktige. Barken er lite furet, men kan være trevlet (med korte eller lange trevler), eventuelt hard («ironbark»). En art har mangefarget bark.
Økologi
[rediger | rediger kilde]Bladene skiller ofte ut et insektdrepende, og lettere giftig stoff. Derimot er pungdyr-arter arter som koala og pungrotte immune mot giften, og avhengige av å spise bladverket av eukalyptus. Også nektaren spises av disse artene samt av mange fugler og insekter.
Slekten er dominerende i løvskogbeltene i Australia, og bare femten av de drøye 700 artene vokser utenfor Australia. Mange av artene vokser raskt og er svært dominante. De gir kjærkomne lokale inntekter til utbefolkning ved å avgi gummiaktige nyttesubstanser og insektsdrepende stoffer. De kan også brukes til å drenere malaria-plagede sumpområder, takket være sitt store opptak av vann. Men nettopp vannforbruket fører også tidvis til kritikk om at arten sprer seg og bidrar til uttørring av viktige vannkilder.
Bruk og betydning
[rediger | rediger kilde]Utfra egenskaper og bruk deles eukalyptustrærne i Australia inn i noen hovedgrupper:
- «Ash» – høye ugreinete tømmerarter inntil 90 m
- «Box» – mellomstore arter med korte barkfibre
- «Gum» – arter som avgir gummi-substanser
- «Ironwood» – hardbarkede arter
- «Mallee» – lave greinede arter, inntil 10 m
- «Mallet» – mellomstore med stigende greiner, 10–30 m
- «Ribbon» – mellomstore arter med lange barktrevler
Eukalyptus plantes i plantasjer over store deler av verden, fra det sørlige Europa til Kina, Sør- og Nord-Amerika. På grunn av høyden brukes noen arter som tømmer, og kan være i fare for utryddelse. Regnskogfondet anbefaler derfor forbrukere å unngå produkter laget av eukalyptus.[2] Artene Eucalyptus delegatensis (Alpine Ash) og Eucalyptus regnans (Mountain Ash) er de viktigste treslagene for tømmerhogst, og samtidig svært sårbare for skogbrann. Oljen i trærne er svært brennbar, og det er kjent at noen arter regelrett eksploderer ved skogbrann.
Eukapyltusolje er antiseptisk, insektsdrepende, og har ulike anvendelser i medisin og som duftstoff. Oljen brukes også til farging i industrien, og som smakstilsetning. Et viktig smaks- og virkestoff er cineol (også kalt eukalyptol).
Arter
[rediger | rediger kilde]Et lite utvalg av artene i eukalyptusslekten omfatter:
- Tømmerproduserende arter
- Eucalyptus delegatensis («Alpine Ash») – Australia
- Eucalyptus regnans («Mountain Ash») – Australia, Tasmania
- Oljeproduserende arter med cineol
- Eucalyptus cneorifolia
- Eucalyptus dives
- Eucalyptus dumosa
- Eucalyptus globulus
- Eucalyptus goniocalyx
- Eucalyptus horistes
- Eucalyptus kochii
- Eucalyptus leucoxylon
- Eucalyptus oleosa
- Eucalyptus polybractea
- Eucalyptus radiata
- Eucalyptus sideroxylon
- Eucalyptus smithii
- Eucalyptus tereticornis
- Eucalyptus viridis
- Oljeproduserende arter uten cineol
- Eucalyptus dives
- Eucalyptus dives
- Eucalyptus elata
- Eucalyptus macarthurii
- Eucalyptus olida
- Eucalyptus radiata
- Eucalyptus staigeriana
- Gummieproduserende arter (utvalg)
- Eucalyptus aggregata «Black Gum»
- Eucalyptus alba «White Gum»
- Eucalyptus argophloia «Burncluith Gum», «Queensland Western White Gum»
- Eucalyptus bicostata «Southern Blue Gum», «Eurabbie», «(Victorian) Blue Gum»
- Eucalyptus camaldulensis «River Red Gum», «Red Gum», «Murray Red Gum»
- Eucalyptus canaliculata «Large-fruited Grey Gum», «Grey Gum»
- Eucalyptus chapmaniana «Bogong Gum»
- Eucalyptus cladocalyx «Sugar Gum»
- Eucalyptus coccifera Tasmanian Snow Gum
- Eucalyptus cordata «Heart-leaved Silver Gum»
- Eucalyptus crenulata «Buxton Gum», «Silver Gum»
- Eucalyptus cypellocarpa «Mountain (Grey) Gum», «Monkey Gum»
- Eucalyptus dalrympleana «(Mountain) White Gum»
- Eucalyptus erythrocorys «Illyarrie», «Red Cap Gum»
- Eucalyptus erythronema «White Mallee», «Lindsay Gum»
- Eucalyptus forrestiana «Fuchsia Gum»
- Eucalyptus globulus «Tasmanian Blue Gum», «Southern Blue Gum»
- Eucalyptus grandis «Flooded Gum», «Rose Gum»
- Eucalyptus gregsoniana «Wolgan Snow Gum»
- Eucalyptus gunnii «Cider Gum»
- Eucalyptus haemastoma «Scribbly Gum»
- Eucalyptus laeliae «Darling Range Ghost Gum»
- Eucalyptus leucoxylon «Yellow Gum»
- Eucalyptus maidenii «Maiden's Gum»
- Eucalyptus michaeliana «Hillgrove Gum»
- Eucalyptus miniata «Melaleuca Gum», «Darwin Woolybutt»
- Eucalyptus mitchelliana «Mount Buffalo Gum»
- Eucalyptus morrisbyi «Morrisby's Gum»
- Eucalyptus nitens «Shining Gum»
- Eucalyptus olida «Manna Gum»
- Eucalyptus olsenii «Woila Gum»
- Eucalyptus ovata «Swamp Gum»
- Eucalyptus pauciflora «Snow Gum»
- Eucalyptus perriniana «Spinning Gum»
- Eucalyptus pseudoglobulus «Gippsland Blue Gum»
- Eucalyptus pulverulenta «Silver-leaved Mountain Gum»
- Eucalyptus punctata «Grey Gum»
- Eucalyptus rossii «Scribbly Bark», «White Gum»
- Eucalyptus rubida «Candle-bark Gum»
- Eucalyptus rudis «Flooded Gum»
- Eucalyptus saligna «Sydney Blue Gum»
- Eucalyptus salmonophloia «Salmon Gum»
- Eucalyptus salubris «Gimlet Gum»
- Eucalyptus scoparia «Wallangarra White Gum»
- Eucalyptus smithii «Gully Gum»
- Eucalyptus tereticornis «Forest Red Gum»
- Eucalyptus tetragona «Mealy Gum»
- Eucalyptus viminalis «Manna Gum», «Ribbon Gum»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tasmania's Ten Tallest Giants» Arkivert 18. juli 2008 hos Wayback Machine. – Tasmanian Giant Trees Consultative Committee.
- ^ http://www.regnskog.no/Hvordan+vi+jobber/Forbrukersp%C3%B8rsm%C3%A5l/Velg+regnskogfritt[død lenke]!
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eukalyptusslekten i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Eukalyptusslekten hos Artsdatabanken
- (sv) Eukalyptusslekten hos Dyntaxa
- (en) Eukalyptusslekten hos Fossilworks
- (en) Eukalyptusslekten hos ITIS
- (en) Eukalyptusslekten hos NCBI
- (en) Eukalyptusslekten hos The International Plant Names Index
- (en) Eukalyptusslekten hos Tropicos
- (en) Kategori:Eucalyptus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Eucalyptus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Eucalyptus – detaljert informasjon på Wikispecies
- The Eucalypt Page – Australian Native Plants Society (Australia) – ANPSA.
- EucaLink Arkivert 9. juni 2010 hos Wayback Machine. – fra regjeringen i New South Wales.
