Eugène Burnouf
| Eugène Burnouf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. apr. 1801[1][2][3] Paris[4] | ||
| Død | 28. mai 1852[5][1][2][4] (51 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, indolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École des chartes | ||
| Far | Jean-Louis Burnouf | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Grave of Burnouf | ||
| Medlem av | 6 oppføringer Académie des inscriptions et belles-lettres (1832–1852) (membre ordinaire)[6][7] Société asiatique Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Accademia delle Scienze di Torino (1836–)[4] | ||
| Utmerkelser | Prix Volney Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Eugène Burnouf (født 1. april 1801 i Paris, død 28. mai 1852 i samme by) var en fransk indolog, og sønn til filologen Jean-Louis Burnouf.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Burnouf studerte først rettsvitenskap under Jean-Pierre Abel-Rémusat og orientalske språk under Antoine-Léonard de Chézy, spesielt sanskrit og persisk. I 1829 ble han ansatt ved École normale supérieure og ble i 1832 Chézys etterfølger som professor i sanskrit ved Collège de France. Han beholdt denne stillingen til sin død.
Burnoufs studier gjaldt fremfor alt sanskrit, pali og avestisk. Han regnes som en av de største franske indologene og som grunnlegger av studiet av buddhismen i Europa.[trenger referanse] Han oversatte Bhāgavata purāna og Lotus-sutraen til fransk.
Burnouf ble i 1832 innvalgt som medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 1711, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10285[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID eugene-burnouf, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aibl.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Laure Burnouf Delisle: Choix de lettres d’Eugene Burnouf. Suivi d’une bibliographie. H. Champion, Paris 1891.
- Akira Yuyama: Eugène Burnouf: the background to his research into the Lotus Sutra. Bibliotheca Philologica et Philosophica Buddhica, Bind III, The International Research Institute for Advanced Buddhology, Tokyo 1998, Soka University 2000, ISBN 4-9980622-2-0, Arkivert [Date missing] hos iriab.soka.ac.jp [Error: unknown archive URL] (PDF; 2,8 MB).
- Burnouf, 2) Eugène. I Meyers Konversations-Lexikon. 4. opplag. Bind 3, Verlag des Bibliographischen Instituts, Leipzig/Wien 1885–1892, s. 674–674.
- Jules De Wailly (utg.), Jules Barthélemy-Saint-Hilaire, Joseph-Daniel Guigniaut: Funérailles de M. Eugène Burnouf, secrétaire perpétuel de l’Academie: … prononcé aux funérailles …. (30. Mai 1852), Didot, Paris 1852,
- Chronique mai-juin 1852. Eugène Burnouf. In: Bibliothèque de l’école des chartes, année 1852. Band 13, S. 509–512, persee.fr).
- J. Mohl: Rapport sur les travaux du Conseil pendant l’année 1851–1852. I: Journal asiatique. XX (4e série), 1852, S. 22–36.
- Burnouf, Eugène. I: Encyclopædia Britannica. 11. opplag. Bind 4: Bishārīn – Calgary. London 1910, S. 855 (engelsk, fulltekst [Wikisource]).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Eugène Burnouf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 | (fr) Notice sur les travaux de M. Eugène Burnouf – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden |
| | (fr) Notice historique sur MM. Burnouf, père et fils – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden |