Eurodisco

Eurodisco (fra engelsk euro disco) er en variant av elektronisk dansemusikk som utviklet seg fra diskomusikken i slutten av 1970-årene. Musikkstilen oppstod i Europa og henter elementer fra popmusikk, new wave og rock. Mange eurodisco-låter har tekster på engelsk, til tross for at artistene ofte ikke har engelsk som morsmål. Undersjangre av eurodisco omfatter europop og eurodance, samt spacedisco og italo-disco som var populært i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene.

Musikken kjennetegnes blant annet av bruk av elektroniske instrumenter som synthesizer og keyboard.[1] Eurodisco går i 4/4-takt.[2] Eurodisco hadde sitt tyngdepunkt i Tyskland, anført av musikkprodusenten Dieter Bohlen og gruppen Modern Talking og C.C. Catch.[3] Andre artister var Fancy og Bad Boys Blue. En av de mest suksessrike gruppene i sjangerens barndom var ABBA. Frank Farian, som blant annet sto bak Boney M, var sentral i popularisering av eurodisco og han bygget opp Tysklands mest avanserte lydstudio, FAR Studios i Frankfurt.[4]

Noe senere som produsent-trioen Stock Aitken Waterman fra Storbritannia med artister som Kylie Minogue, Rick Astley og Mel & Kim. Disse artistene blir av enkelte musikkfolk ansett som eurodance-artister, mens andre klassifiserer dem under sjangeren Hi-NRG. I slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene ble eurodisco mindre populært, men lydbildet kom tilbake gjennom eurodance utover i 1990-årene.

Kjente artister

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Eurodisco | Definition of Eurodisco in English by Oxford Dictionaries». Oxford Dictionaries | English. Arkivert fra originalen 13. april 2019. Besøkt 13. april 2019. 
  2. ^ «eurodisco». ne.se. Besøkt 23. februar 2019. 
  3. ^ Ahlers, Michael; Jacke, Christoph (25. november 2016). Perspectives on German Popular Music (på engelsk). Taylor & Francis. ISBN 9781317081739. 
  4. ^ Kaufman, Gil (23. januar 2024). «Frank Farian, Milli Vanilli/Boney M Producer Dies at 82». Billboard (på engelsk). Besøkt 26. januar 2024. 
Autoritetsdata