Eurodisco

Eurodisco (fra engelsk euro disco) er en variant av elektronisk dansemusikk som utviklet seg fra diskomusikken i slutten av 1970-årene. Musikkstilen oppstod i Europa og henter elementer fra popmusikk, new wave og rock. Mange eurodisco-låter har tekster på engelsk, til tross for at artistene ofte ikke har engelsk som morsmål. Undersjangre av eurodisco omfatter europop og eurodance, samt spacedisco og italo-disco som var populært i slutten av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene.

Musikken kjennetegnes blant annet av bruk av elektroniske instrumenter som synthesizer og keyboard.^[1] Eurodisco går i 4/4-takt.^[2] Eurodisco hadde sitt tyngdepunkt i Tyskland, anført av musikkprodusenten Dieter Bohlen og gruppen Modern Talking og C.C. Catch.^[3] Andre artister var Fancy og Bad Boys Blue. En av de mest suksessrike gruppene i sjangerens barndom var ABBA. Frank Farian, som blant annet sto bak Boney M, var sentral i popularisering av eurodisco og han bygget opp Tysklands mest avanserte lydstudio, FAR Studios i Frankfurt.^[4]

Noe senere som produsent-trioen Stock Aitken Waterman fra Storbritannia med artister som Kylie Minogue, Rick Astley og Mel & Kim. Disse artistene blir av enkelte musikkfolk ansett som eurodance-artister, mens andre klassifiserer dem under sjangeren Hi-NRG. I slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene ble eurodisco mindre populært, men lydbildet kom tilbake gjennom eurodance utover i 1990-årene.

• ABBA
• Bad Boys Blue
• Bananarama
• Blue System
• Cat5
• C.C. Catch
• Dead or Alive
• Fancy
• Jason Donovan
• Kylie Minogue
• Mel & Kim
• Modern Talking
• Rick Astley
• Sabrina
• Samantha Fox
• Sandra
• Silent Circle