Evald Pauss

Evald Pauss
Evald Pauss (1866–1890) var ansatt som kandidat ved det nyetablerte epidemilasarettet på Ullevål (Ullevål sykehus), da han i 1890 selv ble smittet med difteri og døde. Han ble begravet på offentlig bekostning.
Født		12. juli 1866 Oslo
Død		27. apr. 1890 (23 år) Oslo
Beskjeftigelse		Turnuslege
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Far		Bernhard Cathrinus Pauss
Mor		Augusta Pauss
Søsken		Nikolai Nissen Paus Augustin Paus George Wegner Paus Henriette Wegner Paus Karoline Louise Paus
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund
Evald Pauss på Commons

Evald Pauss (født 12. juli 1866 i Christiania, død 27. april 1890 i Christiania) var en norsk medisinstudent og legevikar som var en av de første ansatte ved det nyetablerte epidemilasarettet på Ullevål, som var starten på Ullevål sykehus. Han er kjent fordi han selv døde av difteri da han under sitt siste studieår arbeidet som legevikar ved epidemilasarettet våren 1890, 23 år gammel. Han ble dermed den første legen ved Ullevål som døde i tjenesten.^[1] Han ble begravet på offentlig bekostning med stor deltagelse.^{[2][3][4][5][6][1][7]} Han var den andre personen som mottok en offentlig æresbegravelse i Norge, etter den siste gjenlevende eidsvollsmannen Thomas Konow i 1881; den neste personen var statsminister Johan Sverdrup. Evald Pauss er fortsatt den yngste personen som har mottatt æresbevisningen. Historiker Sofie Rogstad ser den storstilte, offentlige begravelsen av Evald Pauss i sammenheng med konsolideringen av legestanden på slutten av 1800-tallet og ønsket om å synliggjøre legenes samfunnsmessige betydning.^[2]

Evald Pauss var sønn av den kjente skolemannen B.C. Pauss, en ledende skikkelse i utbyggingen av jenters og kvinners utdanning på 1800-tallet, og læreren Augusta Thoresen. Moren var datter av trelasthandler Hans Thoresen. Han vokste opp i Ekebergveien 1 (dvs. Oslo Hospital), siden i Wergelandsveien 3 rett overfor Grotten og endelig i toppetasjen på Nissens Pikeskole (Gamle Nissens Pikeskole) i Øvre Vollgate 15. Hans mor døde i 1875, og faren ble året etter gift med Henriette Pauss. Evald Pauss var eldre halvbror av den kjente legen Nikolai Nissen Paus, George Wegner Paus, Augustin Paus, Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus. Hans gren av familien Paus skrev navnet Pauss på 1800-tallet. Forskjellen i skrivemåten skyldes at hans søsken rundt 1900, etter Evalds død, gikk over til å skrive navnet Paus.

Ifølge en lengre artikkel i avisen Fædrelandet var Pauss allerede i skoledagene svært interessert i naturfagene, og etter examen artium ved Aars og Voss' skole i 1884 «fulgte det ligesom af sig selv, at han skulde studere Medicin» ved Det Kongelige Frederiks Universitet.^[4] Som medisinstudent hadde han den da unge legen Fredrik Gade som lærer i «mikroskopiske Undersøkelser», og fattet interesse for bakteriologien, som var i rivende utvikling.^[4] Gade ble en viktig mentor for ham, og «nærede de bedste Forhaabninger om sin unge taknemmelige Elev».^[4]

I sitt siste studieår arbeidet Pauss våren 1890 ved Ullevolds Lazaret for Difteri-, Skarlagensfeber- og Koppepatienter (det senere Ullevål sykehus), som ble etablert i 1887 med en stab på tre leger under ledelse av Gotfred Bentzen. Han var ferdig med praksisperioden ved lasarettet da den fast ansatte kandidaten ble smittet av kopper. Pauss skyndte seg derfor å tilby seg som vikar, og fikk vikariat som kandidat ved lasarettet. Han ble dermed en av de første legene ved Ullevål sykehus. I artikkelen i Fædrelandet het det at «de Uger, han fungerede som Kandidat ved Lazarettet, var de lykkeligste i hans Liv».^[4] Etter bare en måned ble han selv smittet med difteri da han undersøkte et barn som var pasient på avdelingen. Fredag morgen 25. april 1890 ble sykdommen konstatert, og han ble sendt hjem til foreldrene der han døde 27. april, 23 år gammel. Han ble dermed den første legen ved Ullevål sykehus som døde i tjenesten.^[1] Han ble begravet på offentlig bekostning med stor deltagelse på Vår Frelsers gravlund; foreldrene er også begravet der.

I Stavangeren het det

Under stor Deltagelse begravedes i Kristiania Torsdag Stud.med. Evald Paus, der 27de s[amme] M[aaned] døde af Difterit paa Ullevolds Lazaret, hvor han nylig havde tiltraadt Posten som Underlæge. Han blev (...) smittet ved, at en liden Patient, hvis Svælg han skulde undersøge, hostede de giftige Masser over ham. Han blev strax heftig angrebet og døde efter 3 Dages Sygdom. Tilbageholden og beskeden som den afdøde var, havde han dog under sin korte Løbebane saavel hos Kameraterne som hos Lærere og overordnede erhvervet sig hjertelig Sympathi og Agtelse paa Grund af sit fintfølende, opofrende og trofaste Sindelag

«Død paa sin Post»^[1]

Christianias ordfører Karl Lous, professor Hjalmar Heiberg fra Det medisinske fakultet og Ullevåls første overlege Gotfred Bentzen holdt taler ved begravelsen som foregikk i kapellet ved Vår Frelsers gravlund. Kommunestyret i Christiania hadde fått dekorert kapellet i grønt. Et kor av medisinerstudenter bidro med sang.^[2] Det medisinske fakultet var representert med alle sine ansatte.^[1]

I en av artiklene om hans død het det:

En ung, for den store Almenhed endnu ukjendt Mand, en medicinsk Student begraves paa offentlig Bekostning og hædres med Sang, med Taler og Æreskrandse fra Universitet, fra Kammerater og medstuderende! Er ikke det for megen Ære? Hva har da denne unge, ukjendte Mand udrettet, siden han nyder den samme Hæder, som ellers kun bliver dem tildel, der har indskrevet sit Navn i sit Folks Historie ved store og gode Handlinger som Borger eller Embedsmand eller ved Fortjenester af Videnskab eller Kunst? Svaret er kort og godt dette: Evald Pauss satte sit unge Liv til under Opfyldelsen af sit opofrende Kald som Læge — under sin pligttro og modige Kamp mod en Fiende, der herjer Menneskeheden ligesaa voldsomt, ja kræver vel saa mange Ofre som Krigens Kugler.

«Falden paa sin Post: Evald Pauss»^[8]

Noen av kommentarene til hans død var av det moraliserende slaget, og holdt ham frem som et forbilde for ungdommer: «der behøves ikke et langt Liv for at udrette noget blivende godt og stort (...) dertil er ogsaa et kort Liv tilstrekkelig, naar Evighedens Glorie hviler over det og dets Afslutning».^[4]

Harald Stanghelle skrev i 2023 at Evald Pauss, den yngste som har mottatt en offentlig æresbegravelse i Norge, «var blant de første som ble ansatt ved epidemilasarettet på Ullevål. Der smittes han av difteri og dør av den sykdommen han skulle bekjempe. Det vakte sterke følelser i datidens Kristiania, og slik ble en ung lege det eneste eksempelet på at også en helt «vanlig» borger kunne få en av Norges fremste æresbevisninger. Ingen regjering har siden nøstet opp denne historiske tråden.»^[7] Historiker Sofie Rogstad (barnebarn av Evalds bror Nikolai Nissen Paus) skrev i Michael i 2023 at den storstilte, offentlige begravelsen av Evald Pauss kan ses i sammenheng med den pågående konsolideringen av legestanden på slutten av 1800-tallet og ønsket om å synliggjøre legenes samfunnsmessige betydning.^[2]

• 
  Grav på Vår Frelsers gravlund for Evald Pauss og foreldrene B.C. Pauss og Augusta Pauss, og stemoren Henriette Pauss
• 
  Evalds far B.C. Pauss, stemor Henriette Pauss og fem yngre søsken. Bildet er tatt rundt et tiår etter Evalds død.
• 
  Omtale av Evald Pauss' død på forsiden av Fædrelandet