Fårebrevet

Fårebrevet (færøysk: Seyðabrævið) fra 24. juni 1298 er Færøyenes eldste dokument.^[1] Som navnet antyder, handler dokumentet om landbruksbestemmelsene for Færøyene.^[2] Brevet er skrevet på norrønt, sannsynligvis av biskop Erlendur av Færøyene.

Fårebrevet er et supplement til den norske yngre gulatingslov (landslov) fra 1274 av Magnus Lagabøte.^[3]

Utover at Fårebrevet beskriver datidens samfunn på Færøyene, er det også en viktig kilde til forståelse av middelalderens betalingssystemer. Mange av Fårebrevets bestemmelser har vært gjeldende helt opp til moderne tid. I motsetning til Færøyingesagaen, som ble skrevet på Island, er Fårebrevet sannsynligvis skrevet på Færøyene og beskriver bedre datidens færøyske samfunn. Dessuten ser man i Fårebrevet at det oldfærøyske språket allerede skiller seg noe fra norrønt med særegne færøyske begreper.

Det eksisterer i dag to avskrifter av Fårebrevet, det ene oppbevares i nasjonalarkivet i Tórshavn, og det andre på Universitetsbiblioteket i Lund i Sverige.

Fårebrevets 16 paragrafer omhandler:

1. Regler om at fåreeieren skal bevise eierskapet før slakting
2. Om å gå på en fremmed mark
3. Hvis et får er på fremmed mark
4. Om hvordan ville får skal temmes
5. Om å merke fårene. Presisering av at endring av den første merkingen betraktes som tyveri
6. Om aggressive gjetehunder, erstatningsplikt og om antall får på en mark
7. Om hvor lang fristen er ved en advarsel fra myndighetene
8. Om plikten til å anmelde inntregning på fremmed mark
9. Om å temme ville får – andre del
10. Om å forpakte land
11. Om uønskede gjester og fattiges rett
12. Om vitner
13. Om bevertningsutgifter
14. Om etablering og bosetningsrett
15. Om fordelingen av hvalkjøtt
16. Om drivgods

• (en) Sheep Letter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Vitan: Seyðabrævið; Kringvarp Føroya