Førerhovedkvarteret Werwolf (

Se Werwolf for den hemmelige tyske sabotasjeorganisasjonen
Oversiktskart over Adolf Hitlers førerhovedkvarterer under andre verdenskrig.

Führerhauptquartier WerwolfVarulv») var den tyske diktatoren Adolf Hitlers eget kodenavn[1][2]Førerhovedkvarteret der han tilbrakte den tredje lengste tiden under andre verdenskrig, etter Wolfsschanze og Berghof. Det offisielle navnet var Eichenhain («Eikelund»), og det lå åtte kilometer nord for Vinnitsa i Ukraina.

Ruiner av «Werwolf» like utenfor Vinnitsa i dagens Ukraina
Ruinene av anlegget i dag.

Da Hitler i 1942 planla sommeroffensiven mot Kaukasus og Stalingrad (operasjon «Blau»), ønsket han «å være nærmere spissen av angrepet», og han mente at Wolfsschanze ble for tilbaketrukket som hovedkvarter. Derfor flyttet han og resten av overkommandoen, mellom 20. juni og 16. juli, til Werwolf. Det nye anlegget var blitt påbegynt allerede i november 1941, og det besto hovedsakelig av laftede trehus (etter Hitlers ønske hadde man brukt rått tømmer istedenfor beiset, noe som gjorde at husene ble fuktige og kalde). Som Wolfsschanze lå Werwolf i et fuktig område, og myggplagen var stor.

For å opprettholde kommunikasjonen med Berlin, gikk det hver dag et tog i begge retninger, på grunn av avstanden brukte det 34 timer hver vei (dette var et raskt direktetog). I tillegg var det også en daglig flyrute mellom Berlin og Werwolf.

Hitler ga ordre om at Werwolf skulle sprenges 28. desember 1943, da de sovjetiske styrkene nærmet seg.

Hitlers opphold i Werwolf

[rediger | rediger kilde]

Denne tabellen er basert på dagboksnotater til offiserer i Hitlers stab.

Fra Til Korte fravær
16. juli 1942 1. november En reise til Berlin 27. september til 4. oktober
19. februar 1943 13. mars 22. februar til 25. februar
27. august 27. august

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Antony Beevor (2001). Stalingrad. London: Penguin Books. s. 97. ISBN 0-14-100131-3. «As an alternative to Wolfsschanze at Rastenburg, it was code-named Werwolf. (The word Wolf, an old German version of Adolf, clearly gave the Führer an atavistic thrill.)» 
  2. ^ John Toland (1978). Adolf Hitler. New York: Ballantine Books. s. 978. ISBN 978-0385420532. «Hitler moved his headquarters deep into the Ukraine […] a few miles northeast of Vinnitsa. Christened Werwolf by himself, it was an uncamouflaged collection of wooden huts located in a dreary area.» 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Franz W. Seidler og Dieter Zeigert: Die Führerhauptquartiere – Anlagen und Planungen im Zweiten Weltkrieg ISBN 3-7766-2154-0

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata