Vilt

Vilt eller ville dyr, også i noen sammenhenger kalt villdyr, er begreper som omhandler alle dyr som lever og formerer seg fritt i naturen. Motsatsen til vilt er tamdyr, i betydningen domestiserte dyr.

Ifølge Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av 29. mai 1981, defineres vilt som «alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr».^[1] Vilt omfattes også av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009.^[2] og flere forskrifter, for eksempel Forskrift om ivaretakelse av dødt vilt (fallviltforskriften).^[3]

Vilt og ville dyr er begreper som nyttes spesielt om jaktbare arter. Viltbegrepet deles også gjerne inn i de to delbegrepene småvilt og storvilt. Begrepet villdyr benyttes gjerne for å beskrive dyr som kan ha aggressiv atferd, for eksempel kattedyr, hundedyr eller bjørner. Uttrykket brukes imidlertid også for å beskrive menneskelig atferd, for eksempel om personer som utfører spesielt vågale handlinger.

Mange ville arter kan jaktes på vilkår, om man har jaktrett. Ingen eier imidlertid viltet, som fritt kan bevege seg over såvel eiendomsgrenser som landegrenser.

Fallvilt er dyr som dør utenom jakt eller av andre grunner må avlives.^[3] Det kan være dyr som dør av naturlige årsaker eller som følge av påkjørsel, sykdom eller noe annet. Å registrere dyr som er påkjørt i trafikken er viktig for å kunne vurdere hvilke veistrekninger som trenger sikringstiltak. Langt fra alt hjortevilt som blir påkjørt dør. Å registrere påkjørsler hvor dyret overlever er like viktig som å registrere døde individer. Elg overlever flere ulykker enn mindre dyr som rådyr, og den utgjør en større fare for trafikanter enn det mindre dyr gjør. Fallvilt er i utgangspunktet Viltfondets eiendom, unntatt hjortevilt og bever. De tilfaller kommunen, jamfør § 48 i viltloven.^[1]

• Tamdyr
• Fuglevilt
• Hjortevilt
• rovpattedyr