Fanfarekorps

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Et fanfarekorps (fra arabisk: fanfar) er et musikkorps hvor brassbandets besetning med messingblåseinstrumenter og slagverk er utvidet med en saksofongruppe med sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofoner.

Besetningsmodellen er spesielt utbredt i Nederland og Belgia, men finnes også i Norge. I besetningens opphavsland, Nederland, var fanfarekorps opprinnelig typiske marsjkorps, men i dag har flere av dem utviklet seg til fullverdige konsertorkestre. Fanfarekorps og janitsjarkorps, omtales ofte sammen med brassband som HaFaBra, (nederlandsk Harmonie, Fanfare, Brass).

I Nederland finnes det over 2000 fanfare- og janitsjarkorps, og det er også laget film med handling fra fanfareverdenen. (Bert Hanstra, Fanfare, 1958)

Typisk for fanfareorkestre er at de har flere flygelhorn, et relativt ukjent instrument for mange. Instrumentet, som skal være utviklet av Adolphe Sax eller Michael Saurle (herom strides de lærde), kan ved første øyekast ligne på en trompet, men har en myk og varm klang i kontrast mot trompetens hardere, skarpe klang. Blant komponister som har gjort seg bemerket for sine verker for fanfarekorps kan nevnes Rob Goorhuis, Jan van der Roost, Norbert Nozy og Henk Badings.

• Sopransaksofon
• Altsaksofon (to stemmer)
• Tenorsaksofon
• Barytonsaksofon
• Sopranflygelhorn, stemt i Ess (Erstattes ofte med esskornett)
• Flygelhorn, stemt i B (fire stemmer)
• Trompet/kornett (tre eller fire stemmer)
• Horn (waldhorn, althorn eller mellofon) (tre eller fire stemmer)
• Tenorhorn
• Trombone (tre stemmer, ofte den nederste spilt på basstrombone)
• Eufonium
• Tuba (I Ess eller B vanligst)
• Slagverk og perkusjon