Fant-Sonja

«Fant-Sonja» er en skillingsvise.

Det er to versjoner om hva som er visas opphav. Per Johan Skjærstad skriver i boken «Viser på vandring» at den er fra Rendalen, og at det var en dame som selv ikke var tater, men som kjente Sonja godt, som etter hennes død skrev visa om taterjenta.^[1]

Elin Prøysen mener i boken «Sangene i våre hjerter», at den har sin opprinnelse i Telemark, at Sonja ble gravid med en bondesønn fra bygda, og dermed utsatt for såvel prestens som bygdefolkets trakassering. Hun skal ha flyktet opp i fjellet og blitt funnet ihjelfrosset flere måneder senere.

«Fant-Sonja» synges til to ulike melodier, og én versjon er innspilt på albumet Frem fra Glemselen kap. 1 med Rita Engebretsen samt på Frem fra Glemselen kap.21 med Rune Johnsrud.

Visa er spilt inn på albumet «Horta» (2022) av Elias Akselsen, Ola Kvernberg og Stian Carstensen, med Anita Kleppe på vokal.^[2]

1. Hun fødtes en høstkveld i skogen
   i skjær av et flammende bål.
   Velsignet av fantefolks eder
   i lyset av blinkende stål.
2. Hun svøptes i fattige pjalter
   og sovnet inn hos sin mor
   mens leiet var redet av mose
   og regn på den høstkolde jord.
3. Da solen forsvant gjennom baret
   var Fant-Sonjas mor sovnet av.
   En svarthåret mann og en unge
   var følget til fantkvinnens grav.
4. Så vandret de to mot sin skjebne:
   Han dreptes i slagsmål en vår,
   men Sonja fikk lov til å leve
   og så fikk hun bygdfolkets kår.
5. Årene gikk hun ble voksen
   og Kristus hun lærte og tro.
   Av husbondens sønn ble hun elsket,
   mot livet hun lekte og lo.
6. Men jaget ble hun uten skånsel
   fra lykken i husbondens hus.
   Til glede for presten og folket
   falt Fant-Sonjas gleder i grus.
7. Hun døde forslått av den lykke
   som bygdfolkets kår henne ga.
   Og barnet hun bar under hjertet
   fikk hvile i Fant-Sonjas grav.

I visesamlingen De gamle visene : med Alf Prøysen. 2. samling, utgitt i 1973 på Forlaget For Alle med forord av Nils Johan Rud, er teksten til visa gjengitt slik:^[3]

1. Hun fødtes en høstnatt i skogen,
   i skjæret fra det blenkende bål.
   Velsignet av fantefars eder,
   i lyset av blenkende stål.
2. Hun svøptes i fattige bolster,
   hun sovnede inn hos sin mor,
   thi leiet var redet av mose
   i regn på den høstkalde jord.
3. Før høstsolen brant gjennom baret
   var Fant-Sonjas mor sovnet av.
   En svarthåret mann og en unge
   var følget ved fantkvinnens grav.
4. Så vandret de to mot sin skjebne,
   han døde i slagsmål en vår.
   Men Sonja var nødt til å leve,
   og så fikk hun fattigfolks kår.
5. Årene gikk, hun ble voksen,
   blev kristnet og lærte å tro.
   Av husbondens sønn blev hun elsket,
   mot livet hun jublet og lo.
6. Men jaget hun blev uten skånsel,
   fra lykken i husbondens hus.
   Til glede for presten og folket
   falt Fant-Sonjas drømmer i grus.
7. Hun døde forslått av den lykke
   som bygdefolks kår henne gav.
   Og det barn som hun bar under hjertet
   fikk hvile i Fant-Sonjas grav.