Fargenavn

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Fargenavn er navnet på en farge eller en fargenyanse.

Fargenavn har oppstått tidlig i menneskenes historie. Aristoteles nevner bare tre farger i regnbuen. Men naturfolk som khoikhoi har over 30 fargenavn. I de eldste skriftene, som Edda, Homer og Bibelen, er beskrivelse med bruk av fargenavn sjeldent eller fraværende. I Bibelen nevnes sort, hvit, fiolett, purpur, rød, purpurrød og karmosinrød.

Fra middelalderen blir navn på farger vanligere, trolig fordi det etterhvert blir en industri som framstiller farger.

Det er flere måter fargene har fått sine navn på.

• Produksjonsstedet eller det stedet en farge finnes. Som, Prøyserblått, Siennabrunt ....
• Planter og materialer. Som, Titanhvitt, Ravgult, Sitrongult ....
• Oppdiktede navn. Som, Himmelblå, Spygrønn, Sjokkrosa ....

De tidligste fargespekter var opprinnelige med fem «grunnfarger», fargene: blå, rød, gul og sort, hvit. Dette var de fargene som en kunne blande til alle farger i fargetoneskalaen.

Noen eldre bøker nevner sju grunnfarger, som må til for å kunne blande alle slags farger, blå, rød, gul, grønn og sort, hvit, grått.

Newton fant ut at hvittlys som brytes i et prisme (dispersjon), består av sju grunnfarger.

Etterhvert kom det inn flere og flere fargenavn. Fiolett ble først brukt på 1700-tallet, og kaltes tidligere, gjerne bare fiolbrunt eller den gikk inn under blått eller brunt.

I norsk språk er det vanlig å bruke åtte fargenavn, det er gult, grønt, blått, rødt, brunt, grått, hvitt og svart. Videre finnes det mange sammensatte fargenavn som gulgrønt, gråhvitt, brunrød, brungul ...

Rødløken har blitt oppkalt etter rødfargen til tross for at den er lilla, og dette grunner i at lilla er et nyere ord enn rød. Navnet rødløk er eldre enn 1520, mens fargenavnet lilla først kom ca. 300 år senere, og ble brukt for første gang i en svensk bok i 1819.

Etterhvert ble det både vanskelig og umulig å beskrive de millioner av fargenyanser som finnes med slike navn. Dessuten er slike navn, ikke helt presise og kan lett oppfattes ulikt. Samme fargenavn kan hos to forskjellige produsenter, brukes om to litt forskjellige fargenyanser. Derfor er det i dag utarbeidet et system på navngivning av en farge. Den kjemiske betegnelse på en farges sammensetning kan angis med en tallkode (CIE). Skal en kjøpe en maling hos fargehandleren brukes Natural Color System (NCS) fargesystemet, som er en kode bestående av tall og bokstaver.

Nyere vitenskap har funnet ut at menneskets øye ikke oppfatter lys på den samme måten som vi blander maling i ulike farger. Det menneskelige øyet oppfatter det reflekterte lyset fra malingen og ikke den fysisk blandede fargen. Et menneske oppfatter fargene fordi lyset som kommer inn i øyet har ulike frekvenser. Et eksempel er, en rødmalt vegg som blir gråsvart i dempet belysning, og i farget belysning får den røde veggen en annen farge enn rød.

Det vil si at et menneskets opplevelse av en farge ikke bare er avhengig av en vitenskapelig definert verdi på en farge, men også omgivelser, erfaringer, lyset, mørke, fargesymbolikken og mye mer. Det finnes flere teorier om fargeopplevelser, mest kjent er Goethe og Itten.