Ferdinand av Braunschweig

Ferdinand av Braunschweig
Født12. jan. 1721[1][2][3]Rediger på Wikidata
Braunschweig
Død3. juli 1792[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Braunschweig
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
FarFerdinand Albrecht II
MorAntoinette Amalie av Braunschweig-Wolfenbüttel
Søsken
10 oppføringer
Juliane Marie av Danmark og Norge
Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern
Luise av Braunschweig-Wolfenbüttel
Sophie Antonia av Braunschweig-Wolfenbüttel
Therese av Braunschweig-Wolfenbüttel
Friedrich Franz av Braunschweig-Wolfenbüttel
Karl I
Anton Ulrich av Braunschweig-Wolfenbüttel
Ludwig Ernst av Braunschweig-Wolfenbüttel
Albrecht av Braunschweig-Wolfenbüttel
NasjonalitetBrunswick-Wolfenbüttel
GravlagtBraunschweiger Dom
Medlem avIlluminatus-ordenen
UtmerkelserDen sorte ørns orden
Hosebåndsordenen
Signatur
Ferdinand av Braunschweigs signatur

Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel (født 12. januar 1721 i Wolfenbüttel, død 3. juli 1792 i Braunschweig), hertug av Braunschweig-Lüneburg, var en prøyssisk feltmarskalk (1758–1766) som er kjent for sin deltagelse i syvårskrigen.

Som den fjerde sønn av Ferdinand Albert II, greve av Braunschweig-Lüneburg, sluttet han seg til de væpnede prøyssiske styrker som oberst i 1740. Han deltok i slaget ved Mollwitz og slaget ved Chotusitz. Etter at markgrev Wilhelm av Brandenburg ble drept i Praha i 1744, fikk Ferdinand kommandoen over Fredrik II av Preussens Leibgarde-bataljon. Han utmerket seg stort i slaget ved Soor (1745), spesielt i angrepet på en bratt klippe, som ble forsvart av hans eldre bror Ludwig Ernst von Braunschweig-Wolfenbüttel.[trenger referanse] Ferdinand deltok i den andre schlesiske krig, der han hadde en ledende rolle i invasjonen av Sachsen og Böhmen i 1756 under syvårskrigen. Han deltok i slaget ved Rossbach og ble deretter kommandør over den allierte hæren til kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg.

Under ti år med fred, var han nært knyttet til det militære arbeidet til Fredrik II av Preussen, som ledet vaktbataljonen, og prøvde å gjøre den til en modell for hele den prøyssiske hær.[trenger referanse] Ferdinand var også en av kongens nærmeste venner,[trenger referanse] og ble forfremmet til generalmajor og deretter generalløytnant.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ferdinand Prussian general, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ferdinand-Prussian-general, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Ferdinand von Braunschweig-Wolfenbüttel, The Peerage person ID p751.htm#i7508, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hans Bleckwenn: Die friderizianischen Uniformen 1753-1786. Band II: Infanterie II. Dortmund 1984, ISBN 3-88379-444-9.
  • Joachim Engelmann, Günter Dorn: Friedrich der Große und seine Generale, Friedberg 1988.
  • E. von dem Knesebeck: Ferdinand, Herzog von Braunschweig und Lüneburg, während des Siebenjährigen Kriegs, Hannover 1857/1858, 2 Bände (Digitalisat: Band 1, Band 2)
  • (de) Ernst Graf zur Lippe-Weißenfeld: «Ferdinand, Herzog zu Braunschweig und Lüneburg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 6, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 682–690.
  • Jacob Mauvillon: Geschichte Ferdinands Herzogs von Braunschweig-Lüneburg, Leipzig 1794, 2 Band; vgl. Rezension in Allgemeine Literaturzeitung Jahrgang 1796, Band 1, No. 44 – online
  • (de) Walther Mediger: «Ferdinand, Herzog von Braunschweig-Lüneburg.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 87 f. (digitalisering).
  • Walther Mediger, Thomas Klingebiel: Herzog Ferdinand von Braunschweig-Lüneburg und die alliierte Armee im Siebenjährigen Krieg (1757–1762). Hannover 2011
  • Christoph von Schaper: Vie militaire du maréchal prince Ferdinand. Magdeburg u. Nürnberg 1796/1798, 2 Bände (Digitalisat: Band 1, Band 2)
  • Hermann Tiemann: Der Gutsherr von Vechelde – Ein Lebensbild aus der Zeit des siebenjährigen Krieges, Verlag Graff, Braunschweig 1911
  • Philipp von Westphalen: Geschichte der Feldzüge Herzog Ferdinands von Braunschweig-Lüneburg, hrsg. von Ferdinand von Westphalen. 6 Bände. Berlin 1859–1872 (Digitalisat: Band 1, Band 2, Band 3, Band 4, Band 5, Band 6)
  • Herbert Kater: Im Sarg sollte ein Schlüssel von innen stecken. Die Angst des Herzogs Ferdinand [von Braunschweig], lebendig begraben zu werden. Verfügung von 1792. Einst und Jetzt, Jahrbuch des Vereins für corpsstudentische Geschichtsforschung, Bd. 37 (1992), S. 325–326.