Ferragosto

Ferragosto (en forvanskning av latin feriae Augusti, «Augustus' fester») er en italiensk merkedag som feires hver 15. august som fest- og fridag.

Den katolske kirke feirer Maria himmelfart samme dag, slik at dagen også markeres i land med katolske tradisjoner, også i Norge før reformasjonen i 1537.

Skikken ble innført av keiser Augustus i 18 f.Kr. for å feire at innhøstningen var overstått, og årets avling i hus. Feiringen kom i tillegg til eldre romerske festivaler i august, slik som Consualia da sabinerinnerovet ifølge Livius fant sted. Livius hevder også at feiringen skjedde til ære for Neptunus Equestris («Neptun til hest»),^[1] og under Augustus' årlige feiringer ble det derfor arrangert hesteløp over hele Romerriket, en skikk som har overlevd i Siena med den årlige kappridningen kalt Palio 16. august.^[2]

Trekkdyr som okser og esler fikk hvile fra arbeidet og ble pyntet med blomster. Uttrykket dare il ferragosto («å gi ferragosto») betyr å gi en pengegave eller mat til sine ansatte. Denne skikken ble så vanlig i løpet av renessansen at den da ble gjort obligatorisk i Vatikanstaten.^[3]

Under Mussolini ble det populært å reise på tur etter at fascistene satte opp treni popolari di Ferragosto («folkets tog på ferragosto») med billetter til nedsatt pris i dagene 13., 14. og 15. august. Man kunne kjøpe éndagsbillett med reiselengde 50-100 km, eller tredagsbillett med reiselengde 100-200 km.^[4]

• Maria Himmelfart, katolsk merkedag 15. august