Festetomt

En festetomt er en del av en landeiendom der det foreligger et leieforhold mellom en grunneier, og en fester/leietaker. Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysing. Forhold angående tomtefeste reguleres av «tomtefesteloven» (LOV-1996-12-20-106 ).

Grunnleien kalles for festeavgift. Den som krever inn grunnleien kalles for bortfester, og den som betaler grunnleien kalles for fester.

Det finnes flere ulike former for festetomt.

• Festetomt med eget bruksnummer. I dette tilfellet er det ikke noe eget festenummer på eiendommen. I realiteten er det en egen grunneiendom som det er skrevet en festekontrakt på. Bortfesteren er en privatperson eller organisasjon som ikke er knyttet til noen annen eiendom. I senere tid er dette den vanligste formen for bortfeste. Fordelen (især for festeren) er at det ved frikjøp ikke kreves noen ny delingsforretning. Ved frikjøp må det skrives et skjøte der det i punkt 6 (Særlige avtaler) tas inn følgende: "Undertegnede hjemmelshaver til eiendomsrett og festerett begjærer festekontrakten slettet. Jeg erklærer at en slettelse av festekontrakten ikke vil berøre tredjemanns rettigheter."
• Et eget festenummer (fnr) i matrikkelen. Et slikt feste er registrert under, og knyttet til, et gårdsnummer (gnr.) og et bruksnummer(bnr.) Eieren av denne eiendom (gnr/bnr) er derfor bortfester. Matrikkelbetegnelsen på et slikt feste er derfor for eksempel: Gnr.37, bnr.4, fnr.3. En slik festetomt finnes igjen i to ulike varianter:
  • Festenummer med eiendomsgrenser innebærer at festet har grenser i marken. Målebrevet eller skylddelingsforretningen for denne eiendommen vil derfor beskrive disse grensene. Klassisk gjelder dette hyttetomter ved sjøen der grunnverdien er av vesentlig størrelse. Frikjøp av en slik festetomt må skje ved en delingsforretning og ved at det opprettes et nytt bruksnummer. Ved frikjøp må det i tillegg til skjøte avgis en erklæring om at skjøtet erstatter den tidligere festekontrakten (se eksterne lenker).
  • Punktfeste innebærer at festet er knyttet til et enkelt punkt innenfor bebyggelsen på tomten. Det finnes ikke grenser i marken som avgrenser festeområdet. I målebrevet for et slikt feste er det bare angitt koordinater for sentralpunktet. Særlige rettigheter for festeren er normalt regnet innenfor en sirkel med radius 17,8 meter fra sentralpunktet eller ett dekar (mål) areal. Det angis ikke noen arealstørrelse på en slik eiendom. Punktfeste brukes normalt der grunnverdien er lav og vanskelig lar seg utnytte (for eksempel hyttetomter på fjellet). Betegnelsen kom inn i forbindelse med «delingsloven» i 1980, men varianter av slike punktfester hadde tidligere blitt tinglyst ved enkelte sorenskriverembeter. Frikjøp av et punktfeste må skje ved en delingsforretning og ved at det opprettes et nytt bruksnummer.
• En avgrenset servitutt, for eksempel en parkeringsplass. En slik rettighet krever ikke at det opprettes et eget matrikkelnummer for festetomten, og tomten kan derfor heller ikke bli gjenstand for realkreditt.

I Norge betalte bøndene årlig landskyld til jordeieren for bruken av festegårdens bygninger og jord. Den ble som regel betalt i produkter fra gårder som korn, huder, smør eller fisk. I byene brukte en ordet grunnleie. Den ble normalt betalt i penger.

I Danmark var «Landgilde» den ytelse, som en festebonde årlig skulle gi jordeieren som betaling for bruken av festegårdens bygninger og jord.

• Tomtefesteloven
• Delingsloven
• Om frikjøp av festetomt – Grimstad kommune^{[død lenke]}