Fingertare
| Fingertare | |||
|---|---|---|---|
 En tegning av Henry Bradford (1868). | |||
| Nomenklatur | |||
| Laminaria digitata | |||
| Populærnavn | |||
| fingertare[1] (silketare, stróktare, tongeltare, langtare) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Det gule riket | ||
| Divisjon | Okeralger | ||
| Klasse | Brunalger | ||
| Orden | Laminariales | ||
| Familie | Laminariaceae | ||
| Slekt | Laminaria | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Atlanterhavet og Nordishavet | ||
Fingertare (Laminaria digitata) er en 2-3 meter lang tare som vokser ned til 10-20 meter. Den var fra 1940-70 landets viktigste råstoff for å lage alginat, men siden 1964 har den litt større stortaren tatt over for denne bruken. Fingertare fins nord i Atlanterhavet og Nordishavet, fra Bretagne der den fremdeles høstes til alginatlaging, langs hele norskekysten, på Svalbard og øst til Novaja Semlja.[3]
Fingertare ligner i utseende på samme stortare blant annet med bunnfestet (heptar) til fast fjell. Men, fingertaren har glatt stilk (stipes) som epifyttene ikke får skikkelig tak på, slik de gjør på den ru stilken til stortaren. Stilken er også svært bøyelig og en del kortere enn den stive og oppreiste stortaren.[4] Overgangen til bladet (lamina) er kileformet, og som hos stortaren vokser det ut nytt blad hvert år. Først er bladet uten fingre, men med årene blir det som hos stortaren, formet som en hånd med fingre. Der planten vokser beskyttet blir bladet en del bredere enn om den vokser på utsatte bølgesterke steder. Fingertaren vokser fra lavvannsmerket og ned til rundt 10 meter, der stortaren gjerne tar over. Ved fjære sjø blir bladene flytende i vannskorpa, mens kraftig fjære vil avdekke hele fingertaren.
I likhet med andre tarer har fingertaren også vært brent og brukt til å utvinne jod, man har malt opp bladet og laget tangmel til husdyra, og i naturmedisinen har den visse anvendelser.[5]
Andre navn på fingertare er silketare, stróktare, tongeltare og langtare.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Husa V, Eilertsen M, Langangen A, Schneider S og Steen H (24. november 2021). «Alger. Vurdering av fingertare Laminaria digitata som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. - ^ «Fingertare». Havforskningsinstituttet. Arkivert fra originalen 16. januar 2006.
- ^ «Fingertare». Nettverk for miljølære ved Universitetet i Bergen.
- ^ «Fingertare». Urtekilden, Oppdal.
- ^ (no) «Fingertare» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Fingertare – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Fingertare i Encyclopedia of Life
- (en) Fingertare i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Fingertare hos Artsdatabanken
- (sv) Fingertare hos Dyntaxa
- (en) Fingertare hos ITIS
- (en) Fingertare hos NCBI
- (en) Kategori:Laminaria digitata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Laminaria digitata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Laminaria digitata – detaljert informasjon på Wikispecies
