Fiskekrok

Fiskekrok (også agnor, ongul)^[1] er en bøyd gjenstand som er festet til et snøre i den hensikt å fange fisk. Den er laget av et relativt hardt materiale, og er spiss i den ene enden for å kunne feste seg i fiskemunnen. Spissen har som regel en «agnor» (fra norrønt agnǫr av agn, «agn», og ǫr, «pil»),^[1] en midtre spiss som peker inn i krokbøyen. Denne skal forhindre at kroken mister sitt feste. I den andre enden av kroken finnes som regel et «øye» eller en annen innretning for å feste fiskesnøre ved å tre denne gjennom et hull (som på en synål).

Menneskene har opp gjennom tidene lagd fiskekroker av de materialene de har hatt til rådighet, og man finner fiskekroker framstilt av tre, bein, skjell, stein og ulike metaller. Fiskekrokene har over lang tid hatt samme grunnform; en lengre legg med et øye eller en plate i enden, til å feste snøret i, og så en bøy opp mot spissen. I 2005 ble fiskekroken utpekt av Forbes som det ene av de tjue viktigste redskaper i menneskehetens historie.^[2]

For å få fisken til å bite utstyres kroken med naturlig eller kunstig agn. Typisk naturlig agn er meitemark, maggot (spyfluelarve), reke, skjell, større eller mindre stykker av fisk og lignende. Til meitefiske brukes også «agnkuler» laget av spesielle fôrblandinger, mais, ost og mye mere. Typisk kunstig agn er «gummimark», sluk, wobler, spinner og fiskeflue, alle i forskjellige størrelser, farger og fasonger. I noen tilfeller, når fisken er spesielt bitevillig, kan det være tilstrekkelig å utstyre kroken med en bit farget ulltråd. Disse fiskekrokene kan man finne i flere videospill som Fortnite og Pubg.^{[trenger referanse]}

Fiskekrok eller tilsvarende redskap har blitt framstilt av mennesker i mange tusen år. Blant de eldste dokumenterte fiskekroker er avdekket i Midtøsten for rundt 7000 f.Kr.^[3] Også i Norden finner man mennesketilvirkede redskaper av tilsvarende alder.^[4][5] I 2011 avdekket arkeologer i Jerimalaigrotten i Øst-Timor hva som hittil kan være verdens eldste fiskekrok, et skjell tilvirket til en krok, og er mellom 16 000 og 23 000 år gammel.^[6] En av de eldste skriftlige referanser til en fiskekrok med referanse til det bibelske sjøuhyret Leviatan er funnet i Jobs bok 41:1 i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente.^[7] Fiskekroker har blitt framstilt fra alle former av materialer, inkludert bein fra dyr^[8] og mennesker, fra horn, skjell, stein, bronse, jern og opp til moderne materialer. Fiskekroker av stål begynte å dukke opp i Europa allerede på 1600-tallet og framstillingen ble produksjonsoppgave for spesialister.^[9] I de siste 125 årene har det norske firmaet O. Mustad & Søn, etter eget utsagn, vært verdens største fabrikant av kvalitetskroker.^[9]

De første krokene menneskene laget var trolig av trevirke. Man har funnet gamle trekroker, eller rester av slike, mange steder rundt om i verden. Siden treverk lett går i oppløsning over tid er det vanskelig å fastslå når tid de først ble tatt i bruk. Trekrokene ble laget av et hardt treslag, som f.eks. einer. Krokspissen, eller også hele kroken, ble herdet over flammene. Trekroker var i bruk i bl.a. Lofoten så sent som på slutten av 1800-tallet. De som brukte disse krokene så lenge mente at de hadde sine klare fordeler framfor metallkroker. Blant annet la ikke kroken seg helt på bunnen, slik tyngre kroker ville ha gjort, og agnet ble derfor ikke så lett ødelagt. Gamle trekroker var ofte satt sammen av flere deler, og surringer holdt delene på plass. Spissen var ofte av et spesielt hardt trevirke.

Kroker av bein og horn ble også mye brukt. Verdens eldste fiskekroker, laget av havsnegleskjell, ble funnet i en grotte i Okinawa, Japan.^[11] I Mähren i Tsjekkia er det funnet beinkroker som er nærmere 20 000 år gamle. I Danmark er de eldste funnene ca. 8 000 år gamle, og i Vistehula på Jæren er det gjort funn fra omtrent samme tid. Krokene av bein er ofte runde i formen, noe som kan komme av at den naturlige rundingen på bein- eller hornemnet har blitt brukt når man skulle forme kroken. De eldste krokene er ofte enkle, og mangler gjerne agnor. På samme måte som trekrokene er beinkrokene også ofte satt sammen av flere deler. Grunnen til dette er sannsynligvis at de da ble sterkere. Beinkroker ble også brukt lenge etter at metallkrokene kom i bruk.

Det ble tidlig produsert fiskekroker av både kobber og bronse. Det er blant annet gjort rike funn av bronsekroker på Kreta, og det er funnet svær forseggjorte eksemplarer i Pompeii og Herculaneum. Gamle kroker av jern er som oftest skadet eller helt ødelagt av rust. De eldste som er funnet i Norge er fra omkring år 400. Særlig er et eksemplar fra Bykle godt bevart.

Etter den tid har man flere funn av gamle jernkroker, blant annet fra Gokstadskipet. Oppover i middelalderen fikk man håndverkere som spesialiserte seg på å lage kroker og nåler. Disse ble kalt «krokmakere» på Vestlandet og i Nord-Norge, og «nålmakere» på Østlandet.

Utviklinga av sportsfisket, særlig i England, var med på å forbedre kvaliteten på krokene, og de engelske krokene hadde lenge ry på seg for å være de beste.

Da linefisket ble en vanlig fangstmåte ble etterspørselen stor, og produksjonen i Norge økte. Man kjenner til at det i 1731 ble eksportert et større kvantum lange- og hysekroker fra Bergen til Shetland. Etter hvert prøvde man seg på maskinell framstilling av kroker, særlig i England, men lenge måtte produksjonen fortsatt foregå i flere prosesser. De første som klarte å lage en ferdig krok i én maskin var O. Mustad & Søn på Gjøvik. De engelske krokene hadde et godt omdømme og fiskerne var vant til å bruke disse. Derfor gikk det lang tid før Mustad fikk noen større omsetning for sine kroker. I dag er Mustad verdens største fiskekrok-produsent.

Fiskekroker produseres i dag i en mengde varianter og størrelser, og bruken av disse avhenger av hvilken fiskemetode man bruker og hva slags fiskeart man er ute etter, samt forventet størrelse på fisken. Naturforhold på fiskeplassen kan også innvirke på krokvalget.

Kroker finnes i tre hovedvarianter: enkelt-, dobbelt- og treble-kroker, og i størrelser fra noen få millimeter og opp til nærmere en halv meter.

Enkeltkroker brukes ofte til agnfiske, som f.eks. meitefiske og linefiske. Tredoble brukes gjerne til pilker, sluker, wobblere og spinnere. Til fiskefluer brukes både enkle, doble og tredoble kroker. Hver type formes spesielt til sitt bruk; en enkeltkrok til meiting eller en treblekrok til sluk egner seg svært dårlig til f.eks. fluebinding.

Formen varierer også med lengden på stammen, tykkelsen på godset, vid eller trang bøy, med eller uten «agnhold», rett eller vridd krokspiss, oppovervendt, rett eller nedovervendt krokøye og lignende.

Siden den «samme» kroken kan leveres i flere lengder, er de mest retningsangivende målene gapvidden og dybden på «halsen» (det linjære målet fra krokpiss til innerst i bøyen). Målene har sjeldent noen forbindelse med virkelige mål (mm/tommer), og i tillegg har fabrikantene i hovedsak hver sin måte å beregne målene på. En 1/0-krok fra én fabrikant kan altså være større enn en 2/0 fra en annen. I praksis må man kjenne godt til sortimentet for å kunne si noe ganske sikkert om hvor stor en f.eks. standard 6-er meitekrok er fra én spesiell fabrikant.

Størrelsen angis som et tall: 24, 22, 20, 18, 16, 14, 12, 10. 8, 6, 4, 2, 1, 1/0, 2/0, 4/0, 6/0, 8/0 osv. En Mustadkrok nr. 28 i «standard» utforming er omtrent 5 mm lang, en 8-er er ca. én cm, en 2-er er ca. to cm, og en 10/0 ca. åtte cm lang. Den minste kroken Mustad produserer er en fluekrok i størrelse 32, den største en haikrok i størrelse 19/0.

Ulike fiskekroker gjennom tidene

• 
  Fiskekrok av tre
• 
  Tradisjonell fiskekrok fra maorierne på New Zealand
• 
  Dregg, eller treble, vert brukt på sluk og pilk.
• 
  Kroker brukt av inuitter til isfiske.

Fiskekroker i kommunevåpen

• 
  Kommunevåpenet til Båtsfjord kommune
• 
  Kommunevåpenet til Frøya kommune
• 
  Kommunevåpenet til Træna kommune
• 
  Øksnes kommune har to kroker i kommunevåpenet

Norskspråklig

• Sørheim, Helge (2008): «Borgund og Borgundfjordfisket» i: Årbok for Sunnmøre.
• Hurum, Hans Jørgen (1976): Med all verden på fiskekroken. Grøndahl.

Engelskspråklig

• Wakeford, Jacqueline (1992): Fly Tying Tools and Materials. New York: Lyons & Burford, Publishers. ISBN 1-55821-183-7.
• Dalrymple, Byron W. (1976): How to Rig and Fish Fish and Natural Baits. New York: Funk & Wagnalls.
• Larson, Todd E.A. (2007): The History of the Fish Hook in America, Volume 1: From Forge to Machine. Cincinnati: The Whitefish Press. ISBN 978-0-9815102-3-1.

• (en) Fishing hooks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons