Fjæreplytt
| Fjæreplytt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Calidris maritima Brünnich, 1764 | |||
| Synonymi | |||
| Erolia maritima | |||
| Populærnavn | |||
| fjæreplytt/fjøreplytt, fjæremus, fjærepist | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | vade-, måke- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Calidris | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | kystområder | ||
| Utbredelse: | |||
 Fuglen hekker i gule område, overvintrer i blå og holder til i grønne område hele året. | |||
Fjæreplytt, fjøreplytt, fjæremus eller fjærepist (Calidris maritima) er en fjæretilknyttet monotypisk vadefugl som tilhører gruppen snipefugler. Arten trives i kystområder på den nordlige halvkule.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Hannen og hunnen er like store, omtrent 22 cm. Hunnen har markant lengre nebb enn hannene. Fjæreplytten er mellom myrsnipa og polarsnipa i størrelse. Fuglen er tettbygd og forholdsvis kortbeint. Vinter- og sommerdrakta er ikke like. Den er mørk purpurgrå vinterstid og brunspettet sommerstid over hele kroppen, bortsett fra buken, som er kvit. Føttene er grønngule. Fjæreplytten har et langt, litt bøyd nebb som er mørkebrunt, men gult ved rota. Fuglen har en mørk flekk ved øyet, og en tilsvarende større flekk ved øret. Fjæreplytten kan skilles fra myrsnipa ved at den ikke har en svart bukflekk.
Fjæreplytten er også svært lite sky. Den er mest tallrik i Nord-Norge. Fuglen liker seg i vegetasjonsfattige områder i fjellet i Norge (sammen med heilo og boltit), helst ved vannsig der den bringer ungene for å finne insekter. På Svalbard hekker den mest på kystnær flat tundra. Vinterstid holder den seg i fjæresonen hvor den beiter på blåskjell og fjæremark, og hviler på flo sjø på moloer eller oversiktlige nes langs kysten. Opptil flere tusen fugler kan samles på slike høyvannsrasteplasser. En kjent slik lokalitet er på verftet under Tromsøbrua i Tromsø sentrum.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Fjæreplytt hekker på tundra, på ulike steder i Canada, Nordvest-Europa, Svalbard og på Grønland. Fuglen lager reiret i ei grop fylt med tørre blad og lignende. Hunnen legger 3 eller 4 grønne eller lysebrune egg med brune flekker i juni, og både hannfuglen og hunnfuglen ruger i til sammen ca. 21 dager. Ungene kan fly 3 uker gamle.
Fjæreplytt eter insekter og smådyr, men også vegetabilsk føde. Fuglene lever som regel i små flokker, gjerne sammen med steinvendere. Fjæreplytt spiser vinterstid store mengder blåskjell hele som knuses i muskelmagen og restene kastes opp igjen Om vinteren trekker mange fugler sørover fra hekkestedene til isfrie områder langs atlanterhavskysten. De drar sjelden lengre sør enn Nord-Carolina i USA eller Nord-Portugal i Europa.
De fleste fuglene fra Norge overvintrer sørover til andre Nordsjøkyster. Fugler fra Sør-Norge trekker til kysten av Storbritannia og Helgoland, Tyskland. Fugler fra Svalbard er funnet fra Nord-Norge til Sverige, Finland, England og Tyskland vinterstid. I begynnelsen av mai trekker de tilbake til hekkeområdene i Arktis. I Finnmark og Troms overvintrer store mengder fjæreplytt fra de sibirske øyene mellom Karahavet og Laptevhavet, Russland. Konkrete ringfunn er gjort på Russkijøya i Karahavet av fugl merket i Varanger, og mange russiskmerkede fugler er observert i Troms og Finnmark.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[1] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[2] og klassifiseringen til Banks (2012)[3].
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae,
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Arenariini,
- Calidrini,
- Calidris
- C. tenuirostris, sibirsnipe
- C. canutus, polarsnipe (islandssneppe)
- C. virgata, brottsnipe
- C. pugnax, brushane
- C. falcinellus, fjellmyrløper (brednebbsnipe)
- C. acuminata, spisshalesnipe
- C. himantopus, styltesnipe
- C. ferruginea, tundrasnipe (krumnebbsnipe)
- C. temminckii, temmincksnipe (temminksnipe)
- C. subminuta, langtåsnipe
- C. pygmaea, skjesnipe
- C. ruficollis, rødstrupesnipe (ruststrupesnipe)
- C. alba, sandløper (polarløper, strandløper)
- C. alpina, myrsnipe
- C. ptilocnemis, klippesnipe
- C. maritima, fjæreplytt (fjærepist, fjæremus), (monotypisk)
- C. bairdii, gulbrystsnipe
- C. minuta, dvergsnipe
- C. minutilla, pygmesnipe (pygmésnipe)
- C. fuscicollis, bonapartesnipe
- C. subruficollis, rustsnipe
- C. melanotos, alaskasnipe
- C. pusilla, sandsnipe
- C. mauri, berigsnipe (beringsnipe)
- Prosobonia, (polynesiasniper)
- Calidris
- Scolopacinae,
- Tringinae,
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
- ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
- ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) fjæreplytt – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) fjæreplytt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) fjæreplytt hos Artsdatabanken
- (sv) fjæreplytt hos Dyntaxa
- (en) fjæreplytt hos Fauna Europaea
- (en) fjæreplytt hos ITIS
- (en) fjæreplytt hos NCBI
- (en) Kategori:Calidris maritima – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Calidris maritima – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Calidris maritima – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk ornitologisk forening
