Fleskumsommeren
Fleskumsommeren (eller Fleskum-sommeren) på gården Fleskum i Bærum var et kunstnerkollektiv sommeren 1886, som innledet nyromantikken i norsk malerkunst.[1]
Sommeren 1886 samlet en rekke fremtrendende norske kunstnere seg på Christian Skredsvigs gård Fleskum i Bærum. De sentrale personene var, i tillegg til verten, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Harriet Backer, Kitty Kielland og Erik Werenskiold.[2] Fleskumsommeren er blitt et begrep innen norsk kunsthistorie, og regnes med sine mange stemningsbilder som starten på nyromantikken i norsk malerkunst.
Det som preger bildene er skumringen, i forhold til tidligere da dagen stod i fokus. Dette fikk store konsekvenser for fargebruken. Sommernatten er spesiell for Skandinavia. Vannflaten ble ofte malt, og vannflaten i seg selv ble sett som et symbol på menneskets sinn og på naturen. Det var kunstkritikeren Andreas Aubert som i en artikkel[hvor?] lanserte tanken om å bruke det særegne nordiske lyset som uttrykk for nordisk kunsts egenart og nordiskhet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sørlie, Nina, red. (2002). Seljefløytens toner : Fleskum-malerne : Harriet Backer, Kitty L. Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold. Kistefos-museet. ISBN 8273931226.
- ^ Thomsen, Ingrid Reed (1979). Fleskummalerne og norsk billedkunst på 1800-tallet. Kunst i skolen.