Folegandros

Folegandros
Φολέγανδρος
Khora på en høy klippe
Geografi
Plassering		Egeerhavet
Øygruppe / del av		Kykladene
Areal		32,216 km²
Høyeste punkt		– (416 moh.)
Administrasjon
Land		Hellas
Periferi		Sørlige egeiske øyer
Demografi
Befolkning		667 (2011)
Befolkningstetthet		20,7 innb./km²
Posisjon
Folegandros 36°22′N 24°32′Ø
Folegandros på Commons

Folegandros (gresk: Φολέγανδρος) er en liten gresk øy i Egeerhavet som sammen med Sikinos, Ios, Anafi og Santorini utgjør den sørlige delen av øygruppen Kykladene. Dens overflate er på 32 km² og den har 765 innbyggere (2011)^[1] spredt over tre små landsbyer, Khora, Karavostasis, og Ano Meria, som er forbundet via en steinsatt vei. Folegandros er en del av den regionale enheten Thira (Santorini).^[2]

Folegandros ligger i den sørlige delen av Egeerhavet, 40 km nordvest for Santorini, 27 km øst for Milos, og 56 km sørvest for Naxos. Avstanden til nærmeste øy Sikinos er 10 km. Mellom Folegandros og Sikinos ligger de ubebodde øyene Tria Adelfia, Kardiotissa , Demetri og Kalogeros. Med et areal på 32 km² er øya rundt 12,5 km lang og i underkant av 4 km bred.

Folegandros' landskap er variert og består av høye klipper og en stor grotte. Den fremste byen på øya, Khora, er bygd på enden av en 200 meter høy klippe. Havnen er ved landsbyen Karavostasis. Landsbyen Ano Meria har et lite, men interessant museum for økologi og folkeminne. Blant den kjente strendene er Katergo, kun tilgjengelig via båt fra Karavostasis.

Mellom bukta Angali (Όρμος Αγκάλης, Όρμος Βαθύ) i sørvest og bukta Vorina (Όρμος Βορεινά) i nordøst er den smaleste delen av øya, kun ca 1100 meter bred. På den måten er den avlange øya delt i en vestlig og større østlig del. Klipper og berg dominere den fjellrike østlige delen, hvor det høyeste punktet på øya, Agios Eleftherios (Άγιος Ελευθέριος), stiger til 416 meter.^[3] Den vestlige delen er kupert, delvis nedslitte landbruksterrasser som en del av landskapet. Den høyeste punktet er Merovigli (Μεροβίγλη) som når opp til 312 meter.

Historien til Folegandros følger i store trekk historien til andre øyer i Kykladene. Det er funnet spor av en tidlig bosetning nord på den steinete halvøya Kastelos (Καστέλος) fra midten av 2000-tallet f.Kr., den arkeologiske epoken som kalles TK II, tidlig kykladisk kultur, det vil si mellom 2700 - 2200 f.Kr.

Det er antatt at øya deretter ble bosatt av greske dorere, og i antikken kom øya inn under Athens overherredømme. Det er mulig at øya, som andre greske øyer, ble et sted å sende landsforviste romere. Det er funnet romerske mynter i Krysosfilia (Χρυσοσπηλιά, «Gullgrotten»).

I 1207 ble øya erobret av venetianeren Marco Sañudo og forble underlagt republikken Venezia fra til 1566 da den ble erobret av osmanske tyrkere. I middelalderen var øya stadig utsatt for piratangrep. Øya var underlagt det russiske keiserdømmet en kortvarig stund i årene 1770-1774 grunnet den russisk-tyrkiske krig.

I 1828 ble Folegandros og resten av Kykladene gjenforent med den greske stat som følge av den greske uavhengighetskrig. Den fikk en relativ velstand med innvandring fra Istanbul (Konstantinopel) og Alexandria.

Fra 1912 til 1998 ble øya delt inn i de to samfunnene Khora og Ano Meria, men fra den kommunale reformen i 1997 ble de slått sammen og dannet to kommunale distrikter. Det bor 667 innbyggere i de tre største landsbyene hele året, fordelt på 374 i Khora og 293 i Ano Meria.^[4]

Khora, som egentlig heter for Folegandros (Χώρα Φολεγάνδρου) som øya, er hovedstaden og sete for de lokale myndighetene. Den er lokalisert rundt 3,5 km nordvest for havnebyen Karavostasis, og ligger dramatisk på kanten av en 200 meter klippe over havet. Marco Sañudo var i Khora i 1212 med på å bygge byen som en befestet lokalisering som beskyttelse mot piratangrep. De ytterste husene er eksempelvis bygget sammen og har ingen vinduer vendt utover som en forsvarsmur. Stedet er tilgjengelig gjennom kun to porter. Frøst på slutten av 1700-tallet ebbet faren for angrep ut.

Ano Meria, den nest største byen på Folegandros, og ligger 6 km fra Khora i den vestlige delen av øya. Ano Meria har ikke egentlig sentrum og husene spredt over mer enn 2 km langs en fjellrygg. Livene til beboerne var fram til noen år siden i stor grad innrettet på selvforsyning i landbruksprodukter og husdyr.

Havnebyen Karavostasis ligger øst på øya og rett sør er det flere strender.

Den lille ubebodde øya Agios Georgios ligger ca 1,1 km mot sørøst.

Folkeminnemuseet (Οικολογικό Λαογραφικό Μουσείο Φολεγάνδρου) ble etablert i 1988 i Ano Meria i et typisk gårdshus fra 1800-tallet. Med økonomisk støtte fra det greske kulturdepartement ble det i 1985 kjøpt en gammel, forlatt gård med 1200 m² med eiendom. Hensikten er å vise fram det tradisjonelle greske øylivet fra middelalderen og fram til midten av 1900-tallet da livet var preget av mangel på skipsfart og handel, stadig utsatt for piratangrep og sterkt begrenset levestandard.^[5]

Kirken Panagia ligger rett under det gamle akropolis, som nå heter Paliokastro, og er bygget på ruinene av et gammelt tempel for gudene Artemis og Apollon. Kirken ble reist for et nonnekloster, og av en inskripsjon i marmor ble kirken renovert i 1687. Basilikaen har flere kupler og klokketårnet står ved siden av. I sin nåværende form er kirken et resultat av renovering i årene 1816-1821.

Krysosfilia (Χρυσοσπηλιά, «Gullgrotten») er som navnet antyder en grotte som ligger rundt 30 meter over havet og er mer enn 300 meter dyp. Den består av to kamre som er knyttet sammen av en korridor. I det første kammeret, 100 ganger 50 meter, var det en sisterne i romersk tid. Her det funnet et levninger av et menneske. Bakken er strødd med skjell. I det andre kammeret, rundt 70 meter langt, er det stalaktitter. Det spesielle med grotten er at det funnes mer enn 400 inngraverte navn fra 300-tallet f.Kr. De fleste er mannsnavn og uten etternavn, og de tolkes som opprinnelig fra øyene i sørlige Egeerhavet og fra Kreta. Det kan tolkes at som at grotten ble oppfattet som viktig i en rituell mysteriekult, noe som også finnes antydet hos den antikke historikeren Eforos fra Kyme. Det er ankomst fra sjøkanten i godt vær og det er hogd ut en trapp ved inngangen, men grotten kan ikke besøkes så lenge det foregår arkeologiske og speleologiske undersøkelser.^[6]

Øya er gold, tørr og bratt, og det er bygget terrasser i den kuperte østlige delen av den. Jordbruk er fortsatt en viktig næring, men i dag drives det hovedsakelig for selvhushold. Det dyrkes korn, belgfrukter, grønnsaker, og løk, foruten vinranker, oliven- og fikentrær. Beitende geiter gir både kjøtt og melk til osteproduksjon. Siden 1980-tallet har også turisme fått en liten betydning, men sysselsetter fortsatt kun noen få personer.

Folegandros er kun tilgjengelig med båt, men grunnet værforholdene og den ubeskyttede havnen kan det tidvis være forsinkelser. Det finnes ferjebindelser som knytter øya til Milos og Pireus, samt Sikinos og Ios.

Mellom landsbyene på Folegandros går det buss.

Folegandros er et viktig stoppested for trekkfugler. Den ekstreme vest- og sørsiden av øya er utpekt som et Natura 2000-område: Folegandros øst til Sikinos vest (Φολέγανδρος ανατολική μέχρι δυτική Σίκινο) GR 4220004, og som et IBA («Viktig fugleområde»), klassifisert som GR 157 øygruppen Ios, Sikinos og Folegandros.^[7][8]

• Offisielt nettsted
• (en) Folegandros – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Generell informasjon om Folegandros, gresk
• Generell informasjon om Folegandros, engelsk