Folkerepublikken Kinas riksvåpen

Folkerepublikken Kinas riksvåpen (forenklet kinesisk: 中华人民共和国国徽, pinyin: Zhōnghuá rénmín gònghéguó guóhuī) ble i sin nåværende form vedtatt i regjeringen 20. september 1950.

Det røde emblemet er stilmessig en blanding av østasiatisk mon-heraldikk og kommunistisk heraldikk etter mønster av Sovjetunionens riksvåpen. Sentralmotivet er en stilisert gull profil av Den himmelske freds port i Beijing, inngangen til Den forbudte byen. Over porten fem gull stjerner som også finnes i Folkerepublikken Kinas flagg. Nederst et gull tannhjul og et rødt banner uten innskrift. Våpenet er omkranset av gull oppbundne hveteaks.

Symbolikken i de fem stjernene kan tolkes på minst to måter. De kan representere landets fem etniske grupper han-kinesere, mandsjuer, mongoler, uighurer og tibetanere i tråd med inndeling som ble brukt symbolsk av den første kinesiske republikken i 1912. De kan også representere de fire sosiale klassene arbeidere, bønder, småborgere og patriotiske kapitalister under Kinas kommunistiske partis ledelse.

I en av de offisielle beskrivelsene er symbolikken omtalt:

...Flaggets røde farge symboliserer revolusjon, og stjernenes gule farge de gyldne strålene som skinner fra det enorme røde landet. Utformingen med fire mindre stjerner omkring en større angir det kinesiske folkets enhet under

—"China Yearbook 2004"^[1]

I en annen offisiell sammenheng er våpenet beskrevet som "en sammensetning av mønstre fra nasjonalflagget."^[2]