Bokstaveringsalfabet

Internasjonalt bokstaveringsalfabet og and Morsealfabetet.

Bokstaveringsalfabet, av og til misvisende omtalt som fonetisk alfabet, finnes i mange språkutgaver. Det har historisk eksistert mange ulike nasjonale bokstaveringsalfabeter, gjerne med utspring i å forhindre misforståelser over telefon og radiosamband: Støy og dårlig lydkvalitet kan gjøre det vanskelig å stave én og én bokstav på en tydelig måte. Noen bokstaveringsalfabeter er så innarbeidet at de også brukes til daglig, for eksempel på bingo.

Etter flere års arbeide med å utarbeide et internasjonalt bokstaveringsalfabet som fungerte for mennesker med ulike morsmål, standardiserte i 1956 den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) et internasjonalt alfabet i den form det fremstår i dag. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) fulgte opp med et praktisk talt likt alfabet i 1959, og Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fulgte opp i 1965. Alfabetet fikk deretter militær anvendelse, og refereres ofte til som «NATOs fonetiske alfabet». Ordet fonetisk ble tatt i bruk for å skille det fra systemer basert på flagg eller morse, men systemet har ingenting med fonetikk å gjøre. De enkelte små forskjeller som finnes mellom anbefalingene, fremgår av tabellen under.

Internasjonalt bokstaveringsalfabet: Alfabet og uttale

[rediger | rediger kilde]
Bokstav Ord Uttale[1]
A Alfa (ICAO, ITU, FAA)
Alpha (ANSI)
[ˈalfa] alfa
B Bravo [ˈbravo] bra
C Charlie [ˈtʃali] tsjali, [ˈʃali] sjali
D Delta [ˈdɛlta] delta
E Echo [ˈɛko] e
F Foxtrot [ˈfɔkstrɔt] fåkstråt
G Golf [ˈɡɔlf] gålf
H Hotel [hoˈtɛl] håtel
I India [ˈɪndi.a] indi.a
J Juliett (ICAO, ITU, FAA)
Juliet (ANSI)
[ˈdʒuliˈɛt] djoliet
K Kilo [ˈkilo] ki
L Lima [ˈlima] lima
M Mike [ˈmai̯k] maik
N November [noˈvɛmba] nåvemba
O Oscar [ˈɔska] åska
P Papa [paˈpa] papa
Q Quebec [keˈbɛk] kebek
R Romeo [ˈromi.o] mi.å
S Sierra [siˈɛra] siera
T Tango [ˈtaŋɡo] tan
U Uniform [ˈunifɔm] onifåm, [ˈjunifɔm] jonifåm
V Victor [ˈvɪkta] vikta
W Whiskey [ˈwɪski] viski
X X-ray (ICAO)
Xray (FAA, NATO)
[ˈɛks.rei̯] eksrei
Y Yankee [ˈjaŋki] janki
Z Zulu [ˈzulu] so-lo
0 Zero (ICAO, FAA)
Nadazero (ITU)
[ˈziro] si-rå
[ˈnaˈdaˈzeˈro] na-da-se-rå
1 One (ICAO, FAA)
Unaone (ITU)
[ˈwan] van
[ˈuˈnaˈwan] o-na-van
2 Two (ICAO, FAA)
Bissotwo (ITU)
[ˈtu] to
[ˈbiˈsoˈtu] bi-så-to
3 Three (ICAO, FAA)
Terrathree (ITU)
tri
[ˈteˈraˈtri] te-ra-tri
4 Four (ICAO, FAA)
Kartefour (ITU)
[ˈfo.a] -a
[ˈkaˈteˈfo.a] kar-te-få-a
5 Five (ICAO, FAA)
Pantafive (ITU)
[ˈfai̯f] faif
[ˈpanˈtaˈfai̯f] pan-ta-faif
6 Six (ICAO, FAA)
Soxisix (ITU)
[ˈsɪks] siks
[ˈsɔkˈsiˈsɪks] såk-si-siks
7 Seven (ICAO, FAA)
Setteseven (ITU)
[ˈsɛvən] sev-en
[ˈseˈteˈsɛvən] se-te-sev-en
8 Eight (ICAO, FAA)
Oktoeight (ITU)
[ˈei̯t] eit
[ˈɔkˈtoˈei̯t] åk-tå-eit
9 Nine (ICAO, FAA)
Novenine (ITU)
[ˈnai̯na] nai-na
[ˈnoˈveˈnai̯na] nå-ve-nai-na

Norske bokstaver

[rediger | rediger kilde]
Bokstav Sivilt Militært
Æ Ægir Ærlig
Ø Ørnulf Østen
Å Ågot Åse

Det norske bokstaveringsalfabetet

[rediger | rediger kilde]

Før standardiseringen av det internasjonale alfabetet, ble det brukt egne nasjonale alfabeter unike for hvert land. Disse ble gjerne bygget opp rundt mye brukte personnavn. Televerket publiserte det norske alfabetet i telefonkatalogen for bruk for bokstavering av vanskelige ord i telefonen.[2] Som eksempel på bruk benyttet de den tsjekkiske byen Brno.

Bokstav Ord
A Anna
B Bernhard
C Caesar
D David
E Edith
F Fredrik
G Gustav
H Harald
I Ivar
J Johan
K Karin
L Ludvig
M Martin
N Nils
O Olivia
P Petter
Q Quintus
R Rikard
S Sigrid
T Teodor
U Ulrik
V Enkelt-V
W Dobbelt-V
X Xerxes
Y Yngling
Z Zakarias
Æ Ærlig
Ø Østen
Å Åse

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ DIN 5009:2022-06, Anhang B: Buchstabiertafel der ICAO („Radiotelephony Spelling Alphabet“)
  2. ^ Phonetic Alphabets Arkivert 25. mars 2018 hos Wayback Machine. FAQ fra rec.radio.amateur.misc: Telefonkatalogen for Oslo 1965
Autoritetsdata