Forhørsrett

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Forhørsrett var tidligere betegnelsen på tingretten (tidligere by- og herredsretten) når den foretok rettergangsskritt i forbindelse med etterforskningen, for eksempel beslutninger om ransaking, beslag, telefonavlytting med mer. Etter en lovendring i 2002 brukes alltid betegnelsen tingrett uansett hvilken funksjon retten har. Det var bare rettens betegnelse som ble endret; de avgjørelser forhørsretten tok, tas nå av den samme domstol, men uten at den kaller seg forhørsrett.

Den viktigste avgjørelse som ble tatt i forhørsretten var beslutninger (kjennelser) om varetektsfengsling av en siktet. Også når siktede tilstod og fikk saken pådømt uten vanlig hovedforhandling, brukte man betegnelsene forhørsrett og forhørsrettsdom - i dag brukes uttrykket tilståelsesdom i stedet. I forhørsretten var det alltid bare en fagdommer, mens det ved hovedforhandling i straffesaker ellers skal være en fagdommer og to meddommere (lekdommere) som ikke er jurister. Slik er det fortsatt selv om retten nå alltid heter tingrett.