Forlik

Forlik eller forliksavtale brukes som juridisk betegnelse på en oppnådd enighet i en rettstvist mellom parter.^[1]

Forlik kan inngås i et rettsmøte som et rettsforlik, og har da rettslige virkninger omtrent som en rettskraftig dom. Dette vil si at tvisten som rettsforliket omfatter, er endelig avgjort, og bare kan endres rettslig gjennom en gjenopptakelse.

Et utenrettslig forlik vil normalt være som en vanlig avtale mellom partene.

I annen språkbruk forekommer også uttrykket «å forlike seg» om å bli enige om noe man har vært uenige om.

I norrøn tid ble det lest opp trygdemål etter at et forlik var inngått og bøtene betalt, som nevnt i Ynglingesagaen («det ble bundet med ed og trygdemål»).^[2]

Partene skulle sammen holde i en hellig bok og gi hverandre håndslag i vitners nærvær. Et trygdemål fra Island: «Saker var det mellom N og NN, nå er de forlikte og gods bøtt med fullgode penger, og frem kommet dem i hende som ha skal, slik som domsmenn dømte, skjønnsmenn satte, takstmenn takserte, granskningsmenn gransket. Dere skal være forlikte menn, og kunne være sammen i gilde og gjestebud, på ting og på stevne, ved kirke og kongehus, og alle steder der menn samles, da skal dere være så forlikte som om dette aldri hadde vært mellom dere. Dere skal dele kniv og kjøttstykke og alle ting mellom dere som frender, og ikke som fiender. Om saker siden kommer opp mellom dere annet enn det som godt er, det skal med gods bøtes, og spyd ikke rødfarges. Men den av dere som bryter gjort forlik, eller dreper mot gitt trygd, da skal han som varg være jagende og jaget, så vide som menn videst varger jager, kristne menn kirke søker, hedenske menn i hov bloter, ild brenner, jord gror, veslegutt roper på mor, og mor gir veslegutt mat, folk tenner ild, skip seiler, skjold blinker, sol skinner, snø faller, finn går på ski, furu vokser, falken flyr den vårlange dagen med jevn bør under begge vinger, himmelen hvelver seg, verden er bygd, vinden tuter, vann renner mot havet, karfolk sår korn. Han skal holdes borte fra kirker og kristne menn, fra Guds hus og menns hus, fra hver heim utenom helvete.»^[3]