Francis Arinze

Francis Arinze
Født1. nov. 1932[1][2]Rediger på Wikidata (92 år)
Eziowelle[1]
BeskjeftigelseTeolog, universitetslærer, katolsk prest (1958–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Prefect of the Congregation for Divine Worship and the Discipline of the Sacraments (Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, 2002–2008)
  • katolsk erkebiskop (Roman Catholic Archdiocese of Onitsha, 1967–1985)
  • titulærbiskop (Fissiana, 1965–1967)
  • koadjutor (Roman Catholic Archdiocese of Onitsha, 1965–1967)
  • kardinaldiakon (San Giovanni della Pigna, 1985–1996)
  • kardinalprest (San Giovanni della Pigna, 1996–2005)
  • Cardinal-Bishop of Velletri-Segni (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Velletri-Segni, 2005–)
  • President of the Pontifical Council for Interreligious Dialogue (Dicastery for Interreligious Dialogue, 1984–2002)
  • kardinal (1985–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia università urbaniana
NasjonalitetNigeria
Våpenskjold
Francis Arinzes våpenskjold
Francis Arinze på Commons

Francis Arinze (født 1932) er en katolsk nigeriansk kardinal. Fra 2002 til 2008 var han prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Han var en av pave Johannes Paul IIs rådgivere og ble ansett som papabile før pavevelget i 2005 som valgte pave Benedikt XVI.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Francis Arinze var konvertitt fra afrikansk tradisjonell religion,[3] og ble døpt på sin niårsdag (1. november 1941) av fader Michael Tansi, som ble saligkåret av Johannes Paul II i 1998. Hans foreldre konverterte senere til katolisismen.

Francis Arinze begynte som 15-åring på seminaret i Onitsha. Han fullførte den videregående utdannelsen i 1950 på seminaret i Enugu, og underviste så der i to år. I 1953 begynte han filosofistudier i Enugu, og i 1955 begynte han å studere teologi ved det pavelige universitet Urbaniana i Roma.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet 23. november 1958 og fortsatte studier i Roma. I 1961 reiste han hjem til Nigeria, hvor han underviste ved seminaret i Enugu. I 1963 flyttet han til London for videre studier ved University of London, og i 1964 fikk han diplom i pedagogikk.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

Pave Paul VI utnevnte ham til titulærbiskop av Fissiana og koadjutor-erkebiskop av Onitsha i Nigeria den 6. juli 1965. Han var da bare 32 år gammel, en meget ung alder for et slikt embete. Han ble bispeviet 29. august 1965 av Charles Heerey, erkebiskop av Onitsha. Medkonsekrerende var erkebiskop John Kwao Amuzu Aggey av Lagos og biskop Dominic Ignatius Ekandem av Ikot Ekpene.

Den 26. juni 1967 ble han erkebiskop av Onitsha. Han var også president for den nigerianske bispekonferansen fra 1979 til 1984.

Den 8. april 1984 ble han kalt til Vatikanet, hvor han ble pro-president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne. Fram til 9. mars 1985 var han også erkebiskop av Onitsha.

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Johannes Paul II utnevnte ham til kardinal 25. mai 1985. To dager senere ble han president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne. Han fortsatte i denne stillingen etter at sekretariatet i 1988 skiftet navn til Det pavelige rådet for interreligiøs dialog. I 1996 ble han kardinalprest, men beholdt titulærdiakoniet San Giovanni della Pigna. I 1998 var han hovedansvarlig for fredsmøtet i Assisi, der ledere for flere religioner møttes. Tiltaket ble kraftig kritisert av konservative grupper[trenger referanse], men han har blitt berømmet av blant annet Det internasjonale rådet av kristne og jøder, som i 1999 gav ham sin gullmedalje for «fremragende resultater innen interreligiøse forbindelser».[trenger referanse]

I oktober 2002 ble han prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen. Andre kongregasjoner og råd han er eller har vært medlem av er:

Da han ved Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var under 80 år gammel var han stemmeberettiget ved konklavet 2005. Han ble også regnet som pavekandidat av mange medier.[trenger referanse]

Den 25. april 2005 ble han forfremmet til kardinalbiskop av Velletri-Segni av pave Benedikt XVI.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.jeuneafrique.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ katolsk hierarki ID arinze[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ God's Invisible Hand: The Life and Work of Francis Cardinal Arinze, an Interview with Gerard O'Connell, pp. 12–21 (Ignatius Press, 2006) ISBN 978-1-58617-135-3
  4. ^ arinze, lest 9. januar 2022

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen
2002–2008 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Francis_Arinze&oldid=24688986»