Franciscus Aguilonius
| Franciscus Aguilonius | |||
|---|---|---|---|
 Opticorum libri sex, 1613 | |||
| Født | 4. jan. 1567[1][2] Brussel | ||
| Død | 20. mars 1617[3][4][5] (50 år) Antwerpen | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, katolsk prest, arkitekt, fysiker | ||
| Utdannet ved | University of Douai[6] | ||
Franciscus Aguilonius eller François d'Aguilon (født 15. januar 1567 i Brussel; død 20. mars 1617 i Tournai) var en spanskættet belgisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, og ledende matematiker, arkitekt og fysiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han studerte litteratur og filospfi ved kollegiene i Douai og Paris før han ble medlem av jesuittordenen i Tournai i 1586.[7] Han fullførte filosofistudiene (1587-89) og underviste i Douai før han studerte teologi i Salamanca i Spania (1592-96). Han ble presteviet i Ieper i 1596.
I 1598 flyttet han til Antwerpen, der han ble rektor, og var med på å planlegge byggingen av Carolus Borromeuskerk[8], ett av de ypperste eksempler på barokk arkitektur i Nederlendene. Som arkitekt var han også delaktig i jesuitterordenens byggeprosjekter i blant annet Tournai og Mons.
I 1611 startet han en spesialskole for matematikk i Antwerpen, og oppfylte dermed matematikeren og astronomen jesuittpater Christophorus Clavius' ønske om opprettelsen av en slik jesuittskole for matematikk. I 1616, fikk han pater Grégoire de Saint-Vincent S.J. som medarbeider der.[9] Blant viktige geometere utdannet på denne skolen var jesuittene Jean-Charles della Faille,[10] André Tacquet,[11] og Théodore Moret.[10]
Han underviste i logikk, syntaks og teologi og dessuten fikk han ansvaret for å organiserer undervisningen i geometri og fag som kunne være til nytte for geografi, navigasjon, arkitektur og militære disipliner. Hans overordnede gav han også i oppdrag å lage en syntese av verkene til Euklid, Alhazen, Vitello, Roger Bacon og andre.[12] Dette ble gjort med hans hovedverk, Opticorum Libri Sex Philosophis Iuxta Ac Mathematicis Utiles («Seks bøker om optikk, til nytte for matematikere såvel som for filosofer»), hvis første deler utkom i 1613 i Antwerpen og inneholdt på sine 650 sider blant annet hans farvelære og en av de første systematiske fremstillinger av binokularsynets geometri.
Tittelbladene til det samlede verk og til de seks delbindene ble laget av Peter Paul Rubens.
De tre bøkene om optikken var planlagt som første del av et verk i seks deler (hvorav navnet). Aguilonius' død i 1617 innebar at verket ikke ble ferdigstilt.'[13]
Fra verket stammer blant annet begrepet horopter, som hos Aguilonius betegner den romlige flate der monokulart sette objekter observeres. Verket gav oss også de navnene man nå benytter for stereografisk projeksjon og ortografisk projeksjon, selv om selve projeksjonene sannsynligvis var kjent tidligere, av astronomen Hipparkhos.[14][15][16] Verket inspirerte også arbeidene til Girard Desargues[17] og Christiaan Huygens.[18]
Horopteret er den linjen som gjennom begge øyens fokuspunkt og parallelt til linjen mellom øynene. Det beskiver med andre ord hvordan enkeltobjekter sees på deres virkelige sted (lokasjon). Så bygget Aguilonius et instrument for å måle avstandene av de doble bildene i horopteret som han fant for godt.
Aguilonius utviklet sin forklaring av horopteret i sin bok:
- Hvis objekter faller på forskjellige bølger kan det skje at ting på forskjellig anstand kan sees ved samme vinkler, som hvis punkt C er direkte overfor øynene, A og B, med en sirkel trukket mellom de tre punktene A, B og C.[13] Ifølge teorem 21 i Euklids Tredje Bok, vil ethvert annet punkt D på Cirkumferensen som ligger nærmewreden observerende enn C, danne en vinkel ADB som vil være lik vikel ACB. Derfor vil objektene på punkt C og på punkt D bli besømt som de er like langt fra øyet.[13] Men dette er feil, ettersom punkt C er lenger borte enn D. Derfor er en anstandsbedømmelse gal dersom den baserer seg å¨vinkelen mellom konvergerende akser, quod erat probandum.
Det kan her synes som om Aguilonius har oppdaget det geometriske horopter mer enn 200 år forut for Prevost og Vieth og Muller.[12] Horopteret ble så benyttet av arkitekten Girard Desargues, som i 1639 publiserete en bemerkelsesverdig studie om koniske seksjoner, der projeksjonsideen understrekes.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Opticorum Libri Sex Philosophis Iuxta Ac Mathematicis Utiles, Antwerpen, 1613
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, oppført som François Aguillon, AKL Online kunstner-ID 10090225[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, oppført som François d'Aguilon, ODIS ID PS_79262[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aguilonius [de Aguilón; Aguillon], Franciscus, oppført som Franciscus Aguilonius [de Aguilón; Aguillon][Hentet fra Wikidata]
- ^ Structurae, oppført som François d'Aguilon, Structurae person ID 1010257, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16240952w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Biographie, verkets språk tysk, Deutsche Biographie-ID 11582295X, besøkt 30. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bosmans, Henri, S. J. (1902), «Deux lettres inédites de Grégoire de Saint-Vincent publiées avec des notes bibliographiques sur les œuvres de Grégoire de Saint-Vincent et les manuscrits de della Faille» (på fransk), Annales de la Société scientifique de Bruxelles 26: 23–40. Footnote 41, p. 38.
- ^ Neetens, A. (1997), «Franciscus Aguilonius (1567–1617)», Neuro-Ophthamology 18 (1): vii–xiii,
- ^ Smolarski, Dennis C. (2002), «Teaching mathematics in the seventeenth and twenty-first centuries», Mathematics Magazine 75 (4): 256–262, , .
- ^ a b Meskens, A. (1997), «The Jesuit mathematics school in Antwerp in the early seventeenth century», The Seventeenth Century 12 (1): 11–22, , «In the few years the school was based in Antwerp it brought forth a first rate mathematician like Jan-Karel della Faille. ... Another important pupil of the school of mathematics was Theodore Moretus (1602–1667), son of Petrus and Henriette Plantin.»
- ^ O’Connor, John og Robertson, Edmund F. «Franciscus Aguilonius». MacTutor History of Mathematics archive. Universitetet i St. Andrews.
- ^ a b http://www.faculty.fairfield.edu/jmac/sj/scientists/aguilon.htm
- ^ a b c Bangert, William A History of the Society of Jesus. St. Louis: St. Louis Institute, 1972
- ^ Kreyszig, Erwin (1991), Differential Geometry, Toronto University Mathematical Expositions, 11, Courier Dover Publications, s. 205, , http://books.google.com/books?id=B7yxgFaQKNAC&pg=PA205.
- ^ Olinthus, Gregory (1816), Elements of Plane and Spherical Trigonometry: With Their Applications to Heights and Distances Projections of the Sphere, Dialling, Astronomy, the Solution of Equations, and Geodesic Operations, Baldwin Cradock & Joy, s. 121, http://books.google.com/books?id=j3sAAAAAMAAJ&pg=PA121.
- ^ Lombaerde, Piet (2008), Innovation and Experience in the Early Baroque in the Southern Netherlands: The Case of the Jesuit Church in Antwerp, Architectura moderna : architectural exchanges in Europe, 16th - 17th centuries, 6, Brepols Pub, s. 66, .
- ^ Ormerod, David (1995), «The mastery of nature: aspects of art, science and humanism in the Renaissance (review)», Parergon 13 (1): 170–171, , http://muse.jhu.edu/journals/parergon/v013/13.1.ormerod.pdf, «It required the combined brilliance of geometricians as diverse as Alberti, Leonardo, Dürer, De Caus, Aguilon, and Accolti to lay the groundwork, and the genius of Gerard Desargues to accomplish.»
- ^ Ziggelaar, August, S. J. (2012), «The impact of the Opticorum Libri Sex», Strabismus 20 (3): 133–138, .
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Moritz Cantor: «Aiguillon, Franz von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 166.
- August Ziggelaar: Francois de Aguilon, S.J. (1567-1617), scientist and architect. Roma : Institutum Historicum S.I. 1983.
- Wolfgang Jaeger: Die Illustrationen von Peter Paul Rubens zum Lehrbuch der Optik des Franciscus Aguilonius. Heidelberg 1976.