Franz Liszt

Franz Liszt
Franz Liszt
FødtFranz Liszt
22. okt. 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Raiding (Keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Ungarn)[5]
Død31. juli 1886[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Bayreuth (Det tyske keiserrike, Kongeriket Bayern)[6][5][7][8]
BeskjeftigelseKlassisk komponist, pianist, dirigent, musikkpedagog, virtuos, komponist, skribent, katolsk prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität für Musik und darstellende Kunst Wien
EktefelleMarie d'Agoult[9]
Partner(e)Marie d'Agoult (1833–1842)
FarAdam Liszt
MorAnna Lager
BarnCosima Wagner[9]
Daniel Liszt
Anna Lager
NasjonalitetKongedømmet Ungarn
Keiserdømmet Østerrike
Østerrike-Ungarn
GravlagtStadtfriedhof Bayreuth
Medlem avSängerschaft zu St. Pauli Jena
Utmerkelser
6 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Den gylne spores orden
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1884)
Kommandør av Kristusordenen
Æresdoktor ved Königsbergs universitet
Ritter des Ordens der Eisernen Krone III. Klasse (1859)
Perioderomantisk musikk
Sjangre/
former		Symfoni, klassisk musikk, ungarsk folkemusikk[10]
InstrumentPiano, orgel
IMDBIMDb
Signatur
Franz Liszts signatur
Franz Liszt på Commons
Franz Liszt. Portrett av Ary Scheffer, 1837.
Liszt noen måneder før sin død. Fotografi av Nadar.

Franz Liszt, ungarsk: Liszt Ferenc, (født 22. oktober 1811, død 31. juli 1886) var en ungarsk pianovirtuos og komponist.

Liszt ble født i Raiding i Ungarn som sønn av en ungarsk far og en østerriksk mor, men studerte og spilte i Wien og Paris, og reiste stort sett rundt i Europa og ga konserter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Liszts virtuositet var gjenstand for beundring hos både komponister og pianister gjennom hele Europa, og han var spesielt respektert for sine spektakulære pianotranskripsjoner av samtidige operaer og symfonier. Disse gjorde det mulig å høre denne musikken til en atskillig lavere pris enn tidligere, noe som bidro til å øke dens utbredelse. Hans store sjenerøsitet med både penger og tid ble også satt stor pris på.

Fra svært ung alder viste Liszt et utrolig talent, og spilte med letthet avanserte komposisjoner fra bladet. Hans første leksjoner ble gitt av faren, Adam Liszt. Lokale aristokrater la merke til det unge talentet og ga ham et stipend så han kunne reise til Wien med familien. Dette førte til at Liszt aldri lærte ungarsk, noe han angret svært på i senere brev og dagbøker.

I Wien ble han undervist i klaverteknikk av Carl Czerny. Av Antonio Salieri lærte han improvisasjon. 13. april 1823 ga han en konsert, og det sies at 53 år gamle Beethoven ga ham et kyss for hans glimrende spill. Samme år forlot han Wien for å reise rundt og bli populær.

I Paris overvar Liszt en konsert med fiolinvirtuosen Nicolo Paganini. Dette skal ha motivert ham til å sette seg som mål å bli sin tids største pianist. Han var stort sett alene på sitt rom, og øvde ofte over 10 timer daglig. I denne perioden skrev han blant annet sine 12 etyder (Douze Études d'exécution Transcendante). Han tilbrakte tid med store samtidige komponister som Frédéric Chopin, Robert Schumann og Richard Wagner, som hans datter etter hvert giftet seg med.

Fra 1835 til 1839 bodde Liszt sammen med Marie d'Agoult, født Marie Catherine Sophie de Flavigny, bedre kjent under pseudonymet Daniel Stern. De fikk to døtre og en sønn. Datteren Cosima giftet seg senere med Richard Wagner.

I 1847 traff Liszt prinsesse Carolyne von Sayn-Wittgenstein, og de bodde sammen resten av hans liv. Prinsessen var forfatter, hvis verk ble utgitt i 16 bind, hvert på over 1600 sider. Hennes omstendelige skrivestil hadde effekt på Liszt selv. Hans Chopin-biografi og den kronologiske analysen av sigøynermusikk han skrev (som senere skulle inspirere Béla Bartók), er begge skrevet i samme langtekkelige stil.

I 1848 sluttet Liszt å opptre offentlig ved pianoet og reiste til Weimar, Tyskland, hvor han befant seg fram til 1861. I denne perioden hadde han sitt virke som dirigent på konserter, og ved spesielle anledninger underviste han også flere pianister, skrev artikler om Berlioz og Wagner, og produserte orkester- og koralstykkene som hans omdømme som komponist hovedsakelig hviler på. Hans innsats på vegne av Wagner, som da var i eksil i Sveits, kulminerte med den første oppsetningen av Lohengrin i 1850.

Komposisjonene fra Weimar-perioden omfatter to pianokonserter, i Ess-dur og A-dur, Totentanz, Concerto pathetique for to pianoer, klaversonaten i Hm, diverse etyder, 19 ungarske rapsodier, 12 symfoniske dikt, Dante-symfonien, Faust-symfonien, den 13. salme for solotenor, kor og orkester, samt koret til Herders dramatiske scener Prometheus, og Graner Fest Messe.

Liszt dro til Roma i 1861 og ble tatt opp i fransiskanerordenen i 1865. Fra 1869 og utover fordelte Liszt sin tid mellom Roma og Weimar, hvor han i sommermånedene, uten å ta betalt, fortsatte å undervise. Fra 1876 til sin død i Bayreuth i Tyskland i 1886 underviste han i flere måneder ved det ungarske konservatoriet i Budapest.

Franz Liszts liv i fire faser; som gutt, ungdom, voksen og som gammel mann.

Viktige verk

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Frankfurter Personenlexikon, oppført som Franz (von) Liszt, frankfurter-personenlexikon.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 977, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ESBE / List, Frants (pianist i kompozitor)[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MSR / List[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Richard Eugene Sullivan; "A Short History of Western Civilization"; antall sider: 768 side; ISBN-10: 0-394-33966-5; forfatternavn: John B. Harrison / Richard E. Sullivan / Dennis Sherman; utgivelsesdato: 1985; side(r): 561; utgavenummer: 6; verkets språk: engelsk; sitat: Although Liszt was an international figure, his Hungarian folk music was characteristic of the growing national sentiment of the time.; utgiver: Alfred A. Knopf.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franz_Liszt&oldid=23232982»