Franz von Stuck

Franz von Stuck
FødtFranz Ritter von Stuck
23. feb. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tettenweis[5]
Død30. aug. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (65 år)
München[6][7][8]
Děčín[3]
BeskjeftigelseBilledhugger, kunstmaler, universitetslærer, arkitekt, lærer, grafiker Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradDoktorgrad[9]
Utdannet vedAkademie der Bildenden Künste München
EktefelleMary von Stuck[8]
NasjonalitetTyskland[10]
Kongeriket Bayern
GravlagtWaldfriedhof München
UtmerkelserBayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1902)
Den bayerske krones fortjenstorden (1905)[8]
Signatur
Franz von Stucks signatur

Synden, 1893

Franz von Stuck (født 23. februar 1863, død 30. august 1928) var en tysk maler, skulptør, gravør og arkitekt. Han regnes som symbolist og arbeidet i jugendstil. Enkelte regner ham for en av de åndelige kildene for den nazistiske kunstforståelse og verdenssyn.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Stuck var født i Tettenweis i Bayern. Han viste tidlig evner som tegner og karikør. Han dro til München i 1878 for å utdanne seg ved Akademiet i München der han kom inn og ble fra 1881 til 1885. Han ble boende i byen resten av livet.

Han ble først kjent som vitsetegner for Fliegende Blätter, og vignett-tegner til programmer og bokomslag. Hans første maleriutstilling var i Münchener Glaspalast der han fikk en gullmedalje for «Paradisets Voktere». Året etter hadde han suksess både hos publikum og kritikere med Synden. Samtidig fikk han gullmedalje på verdensutstillingen i Chicago, og fikk et kongelig professorat. Fra 1895 var han lærer i malekunst ved Akademiet.

Han giftet seg med en amerikansk enke, Mary Lindpainter, og tegnet hus, interiør og møbler til dem. Møblene skaffet ham en gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i 1900. Han ble adlet i desember 1905, og fortsatte med å motta hedersbevisninger gjennom livet.

Selv om hans stil ble akterutseilt etter som tiden gikk, beholdt han respekten fra sine unge elever. Blant de mere kjente var: Paul Klee, Hans Purrmann, Vasilij Kandinskij og Josef Albers.

Han døde i 1928. I et minneord ble han kalt «den siste kunstnerprins i Münchens glansdager». Han er gravlagt ved siden av sin Mary på Waldfriedhof.

Temaene var stort sett fra mytologien, inspirert av Arnold Böcklin. Store tunge figurer dominerer i de fleste maleriene, kanskje på grunn av en forkjærlighet for det skulpturelle. Hans kvinneakter er forførende representanter for femme fatale, og skoleeksempler på populær symbolistisk tematikk. Han var nøye med innrammingen, og tegnet ofte rammene selv. De går derfor inn som en del av kunstverket med forgyllinger, tekster og mystiske symboler.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]
Sisyfos, 1920.
Lucifer, 1890

Det at han hadde flere kjente malere blant elevene bidro til å øke hans ry. Likevel var han i ferd med å gå i glemmeboken allerede mens han levde. Kunsten hans virket gammeldags og irrelevant for den som hadde opplevd en verdenskrig. Adolf Hitler var blant de som beundret de gamle München-malerne, så Stuck ble holdt fram av nazistene som eksempel på rene og ariske verdier i motsetning til tidens kunstforfall.

For det store publikum forble han glemt til sent i 1960-årene, da den fornyede interessen for jugendstil bragte kunsten fram igjen. Villa Stuck ble åpnet for publikum i 1968 og er i dag museum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Franz von Stuck», RKD kunstner-ID 75909[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 23466, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58512[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Штук Франц фон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c AKL Online kunstner-ID 00150695[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ KulturNav, KulturNav-ID ba3a8f9b-aca8-462d-bf4f-b31c052610bf, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]