Sagaen om Fridtjov den frøkne

Sagaen om Fridtjov den frøkne, Soga om Fridtjov den frøkne (norrønt: Friðþjófs saga ins frækna, dvs «den modige») eller Fridtjofs saga er en islandsk fornaldersaga fra 1300-tallet, som er særlig kjent på grunn av Tegnérs diktsyklus Frithiofs saga fra 1825, og monumentalstatuen av hovedpersonen som ble oppført på Vangsnes i Sogn som en gave fra den tyske keiseren Vilhelm II.

Hovedpersonen Fridtjov den frøkne har blitt beskrevet som «kort sagt, den ideelle helt, og dog rent menneskelig i al sin færd.»^[1]

Som fornaldersaga er denne sagaen skrevet senere enn islendingesagaene, og den har mindre dekning i faktiske hendelser. Islendingene fortalte hverandre sagaer fra «gamle dager» (forn ǫld) som underholdning. Noen av fornaldersagaene har en historisk kjerne, mens andre er ren fiksjon. Sagaen om Fridtjof er ren fiksjon, inspirert av oversatte romantiske sagaer^[2], og særlig fortellingen om Tristan og Isolde.^[3] Sagaen har også likhetstrekk med Gunnlaug Ormstunges saga, men skiller seg fra denne ved at de elskende får hverandre.^[1]

Sagaen er nedskrevet i kristen tid, og er preget av en kristen virkelighetsforståelse, med Fridtjovs soning gjennom prøvelser som det mest karakteristiske temaet.^[4] Det er flere uttrykk for norrøn religion i sagaen, særlig av en religiøs kultus viet til Balder, men det er usikkert hvor historisk korrekt dette er.^[4]

Handlingen er delt opp i tre hovedavsnitt, to som foregår i Sogn, og ett på Ringerike. I tillegg kommer hovedpersonens to utenlandsreiser: først da han blir sendt i diplomatisk oppdrag til Orknøyene, og senere i vikingferd.^[4]

Fridtjovs far Torstein Vikingson var herse på Framnes, som antas å tilsvare dagens Vangsnes i Sogn. Fridtjov blir oppfostret hos bonden Hilding, sammen med kong Beles datter Ingebjørg. Bele og hans sønner Helge og Halvdan har liten respekt for Fridtjov. Mens Fridtjov og hans venn Bjørn er på sin «dannelsesreise» hos jarlen på Orknøyene blir Ingebjørg giftet bort til den gamle kong Ring av Ringerike. Når Fridtjov kommer hjem til Norge går han i kong Rings tjeneste, og vinner Rings respekt fortrolighet i en slik grad at han ved kongens død året etter blir betrodd å overta både riket og dronningen. Fridtjovs og Ingebjørgs trofaste kjærlighet blir derved belønnet. Når Ingebjørgs brødre går til krig mot den nye kong Fridtjov av Ringerike blir de beseiret; Helge dør, og Halvdan overgir seg og blir herse over Sogn under Fridtjovs kongemakt.

Sagaen er kjent fra flere håndskrifter. I noen av dem fremstår den som en fortsettelse av Soga om Torstein Vikingsson. Håndskriftene grupperer seg rundt to ulike versjoner av fortellingen; den ene er en halv gang lenger enn den andre uten at det er tilført mer stoff, det er bare formuleringene som er mer utbrodert.^[4] Den lengste versjonen har flere kvad enn den korte, men den korte har også noen vers som mangler i den lange versjonen.

Sagaens berømmelse i nyere tid skyldes særlig Esaias Tegnérs gjenfortelling av historien i diktsyklusen Frithiofs saga fra 1825, som fikk stor utbredelse i flere land i Europa.^[4] Sagaen ble oversatt til nynorsk av Ivar Aasen i 1858, som den første sagateksten på nynorsk. Oversettelsen var endog en av de aller første bøker på nynorsk i det hele tatt.^[4] Aasens oversettelse er revidert, og sist utgitt i 1976.^[5] En oversettelse til riksmål ble utgitt av Alexander Bugge i 1901.^[6] Sagaen ble i 2011 utgitt i ny oversettelse av Edvard Eikill sammen med Sagaen om Torstein Vikingsson, publisert av Saga Bok AS.

Sagaen er utgangspunkt for dramatiseringen Fridtjovspelet – fiend og elskar av Rolf Losnegård, som spilles på Vangsnes, og som hadde premiere i 2008.^[7][8]

En statue av sagnfiguren Fridtjov den frøkne ble oppført på Vangsnes av den tyske keiseren Vilhelm II. Statuen ble utformet av billedhuggeren og kunstprofessoren Max Unger fra 1910 til 1912, på bestilling fra keiseren. Kjempestatuen er totalt 22,5 meter høy, den har en sokkel som er 12 meter høy og selve statuen er 10,5 meter. Den ble fraktet fra Tyskland til Sogn på en tømmerflåte.

Bakgrunnen for oppføringen av statuen var at keiser Vilhelm II var en norgesvenn, han ferierte i Norge hver sommer fra 1889 til 1914, med keiser-yachten "Hohenzollern". Han oppholdt seg mye i Sognefjorden og Balestrand.^[9] Keiseren var romantisk fascinert av vikingtiden, og historien om Fridtjov den frøkne var en av hans favoritter.

Statuen står på en høyde ovenfor ferjekaien på Vangsnes med utsikt over Sognefjorden. Avdukingen av statuen ble foretatt den 31. juli 1913 med både kong Haakon, statsminister Michelsen og den tyske keiseren til stede.^[10] Det var en folkefest med antagelig mellom 5000 og 10000 tilskuere, og en mengde båter på fjorden. De tyske krigsskipene på fjorden gav en salutt og orkesteret på "Hohenzollern" spilte en kantate som var komponert for anledningen.^[11]

Det ble laget en revyvise om statuen av Vilhelm Dybwad, Fridtjof hin frøkne, som ble framført på Chat Noir i Oslo i 1913, og som omhandler de store dimensjonene statuen har og keiser Vilhelm II.

Keiser Wilhelm fikk også reist en statue av kong Bele i Balestrand.

• Frithiofs saga
• Kong Ring, Fridtjof og Ingeborg

Eksterne lenker

• heimskringla.no dansk fulltekst
• NRK Sogn og Fjordane fylkesleksikon Segna om Fridtjof