Frihetssenderen

Frihetssenderen var en britisk radiostasjon for «svart propaganda» rettet mot det okkuperte Norge under andre verdenskrig.

Stasjonen ble drevet av Political Warfare Executive (PWE) fra et anlegg ved London.[1] Den kringkastet stoff britiske myndigheter ikke ønsket skulle spores til BBC eller andre offisielle kilder. Frihetssenderen hadde programmer på norsk og ga inntrykk av å sende illegalt fra det okkuperte Norge.[1] Budskapet var patriotisk og søkte å øke motstandsviljen hos folk i Norge.[2]

Første sending gikk på luften 10. januar 1941 på kortbølgen.[3] Ved hjelp av flygeblad sluppet av RAF ble sendingene på frekvensen 29,8 m gjort kjent for lyttere i Norge.[1] Sendingene ga inntrykk av å komme fra ulike steder i Norge, på stadig flukt fra Gestapo.[3]

Sendingene gikk på luften klokken 16.30 og varte 30 minutter. De ble populære i Norge. Programmene var fiendtlig overfor nazistene, kollaboratører og medløpere, kritiserte myndighetene og manglende motstandsvilje.[2] Thomas Barman var ansvarlig for sendingene til Norge.[4] Norske journalister skrev tekster til programmene. Blant de norske medarbeiderne var Axel Thorstad, tidligere London-korrespondent for Dagbladet.[3]

Frihetssenderen brakte også kritikk av den norske regjeringen i London. Regjeringen krevde derfor sent i 1941 slutt på sendingene.[1]

Også fra Moskva ble det drevet denne typen «uoffisielle» propagandasendinger under krigen, der fra Folkesenderen Norges Frihet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Riste, Olav: Utefront, (Norge i krig), Oslo: Aschehoug, 1987, s. 74–75.
  2. ^ a b Dahl, Hans Fredrik: «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945, Oslo: Cappelen, 1999, s. 195.
  3. ^ a b c Dahl, Hans Fredrik: «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945, Oslo: Cappelen, 1999, s. 210–213.
  4. ^ «Frihetssenderen», Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo: Cappelen, 1995, s. 122.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata