Fucinosjøen
Fucinosjøen | |||
---|---|---|---|
Lago Fucino Lago di Celano | |||
Land | Italia | ||
Region | Abruzzo | ||
Provins | L'Aquila | ||
Areal | Ca. 140 km² | ||
Høyde | 661 moh. | ||
Lengde | 17,28 km | ||
Bredde | 10,85 km | ||
Posisjon | |||
Fucinosjøen 41°59′43″N 13°32′53″Ø | |||
Fucinosjøen (italiensk: Lago Fucino eller Lago di Celano) var en stor innsjø sentralt i Italia. Den ble tømt for vann i 1875.
I antikken ble innsjøen kalt Fucinus Lacus og romerne grunnla bosetninger ved bredden, som Marruvium. Den var åsted for slaget ved Fucinosjøen i 89 e.Kr. Selv om innsjøen gav frodig jord og mye fisk, trivdes også malaria i området rundt innsjøen. Uten naturlige utløp førte den ofte til flom i det omliggende området. Keiser Claudius prøvde å kontrollere innsjøen ved å grave en 5,6 km lang tunnel gjennom Monte Salviano, et prosjekt 30 000 arbeidere brukte ti år på å fullføre.[trenger referanse] Men det var til ingen nytte. Den opprinnelige innsjøen hadde et areal på om lag 140 km², som ble redusert til 90 km² etter Claudius' tunnel ble bygd.[trenger referanse] En 4,5 km lang kanal ble forlenget og gjort dypere av keiser Hadrian og dette reduserte arealet til 57 km².[trenger referanse] En større tunnel som ble laget på 1800-tallet ødela den romerske tunnelen.
På 1800-tallet ble den sveitsiske ingeniøren Franz Mayor de Montricher utnevnt av fyrst Alessandro Torlonia til å drenere innsjøen. I perioden 1862 til 1875 sto han for byggingen av en 6,3 km lang og 21 meter bred kanal og alt vann i innsjøen rant ut. Sletten som oppstod er en av de frodigste i Italia og kilden til elven Garigliano.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- A. Campanelli (ed.) 2001 Il Tesoro del lago, L'archeologia del Fucino e la collezione Torlonia
- Sandro D'Amati 1960 Il prosciugamento del Fucino, Avezzano
- Cesare Letta 1972 I Marsi e il Fucino nell’antichità, Milan.