Gammelkirkeslavisk
Gammelkirkeslavisk | |||
---|---|---|---|
словѣньскыи ѩзыкъ (slověnĭskyi językŭ) | |||
Brukt i | Kyivriket, Bulgaria, Stormähren, Det første bulgarske riket | ||
Region | Øst-Europa | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Balto-slavisk Slavisk Sydslavisk | ||
Skriftsystem | tidlig kyrillisk alfabet, det glagolittiske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | cu | ||
ISO 639-2 | chu | ||
ISO 639-3 | chu | ||
Wikipedia på gammelkirkeslavisk Gammelkirkeslavisk på Wiktionary |
Gammelkirkeslavisk, også kjent som gammelbulgarsk, var det første litterære slaviske språket. Det var basert på dialekten i området omkring den greske byen Thessaloniki. Gammelkirkeslavisk ble standardisert i det 9. århundre av de bysantinske misjonærene Kyrillos og Methodios da disse oversatte Bibelen og andre gammelgreske kirketekster. Gammelkirkeslavisk spilte en stor rolle i slavisk språkhistorie og tjente som grunnlag og forbilde for senere kirkeslaviske tradisjoner.
Skrift
[rediger | rediger kilde]Gammelkirkeslavisk ble først skrevet med det glagolittiske alfabetet, som senere ble erstattet med det kyrilliske alfabetet.
Grammatikk
[rediger | rediger kilde]Substantiver og adjektiver kan bøyes i tre grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), tre tall (entall, flertall og dualis) og syv kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ og lokativ. Verb bøyes syntetisk i presens, aorist og imperfektum, mens perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis kan dannes ved hjelp av sammensetninger.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- August Leskien: Handbuch der altbulgarischen (altkirchenslavischen) Sprache: Grammatik, Texte, Glossar. Heidelberg 91969. ISBN 3-533-00615-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]