Snegler

Snegler
	Vinbergsnegl (Helix pomatia)
	Nomenklatur
	Gastropoda; Cuvier, 1797
	Populærnavn
	snegler/sniler,; gastropoder
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Bløtdyr
	Økologi
Antall arter:	70 000
Habitat:	mange forskjellige
Utbredelse:	hele jorden
	Inndelt i
	Caenogastropoda; Cocculiniformia; Gastropoda incertae sedis (†); Heterobranchia; Neomphalina; Neritimorpha; Patellogastropoda; Vetigastropoda;

Snegler eller sniler (Gastropoda) er en klasse av bløtdyr. I tradisjonell systematikk utgjør sneglene en klasse, den mest artsrike blant bløtdyrene. De finnes overalt unntatt på Antarktis og i Arktis. Snegler er delt inn i to undergrupper, lungesnegler og «gjellesnegler» (de to gruppene Eogastropoda og Orthogastropoda).

Mange arter lever på land, men omtrent to tredeler av artene holder til i vann, noen i ferskvann, men de fleste er marine og lever i saltvann. De aller fleste har et skall (sneglehus) som de bærer med seg. Inne i skallet finnes de fleste av sneglens organer, bare foten med hodet stikker ut.

Det er 562 arter funnet i Norge, 100 er landlevende og 28 lever i ferskvann. De fleste lever altså i saltvann, langs hele norskekysten og på bunnen opp til Svalbard^[2].

De spiselige vinbergsneglene kan bli 10 år gamle. Kun 100 arter regnes som spiselige. Det var 1800-tallets konge av det franske kjøkken Antonin Carême som gjorde snegler til luksusmat da han i 1814 kreerte den såkalte escargots à la bourguig-nonne, nettopp snegler med hvitløk og persille. Franskmennene spiser 700 millioner, 25 000 tonn snegler i året.^[3]

Anatomi

Sneglene har et avgrenset hode. Det er velutviklet med sanseorganer (tentakler) og munn. Øynene finnes på eller like ved tentaklene. Arter som lever på svært dypt vann eller i jorden, mangler øyne. I munnen har de en raspetunge (også kalt radula). Raspetungen er oppbygget av mikroskopiske, tettsittende tverrekker av harde, spisse tenner av kitin og protein. Tennene fornyes hele tiden, fordi de slites ned når sneglen rasper føde på harde overflater.

De fleste artene har sneglehus eller skall. Skallet er udelt (ett skall), i motsetning til hos muslinger, som har to skall (delt skall). Skallet består av blant annet kalsiumkarbonat (CaCO₃). Skallene er stort sett høyrevridde, men noen skivesnegler og blæresnegler har venstrevridde skall. Skallet kalles også spiret og har ofte flere vridninger. Overflaten kan være ru, eller glatt, ha ribbemønster og lignende. Rundt åpningen kan det finnes utvekster eller «tenner». På innsiden er skallene dekket av perlemor.

Noen arter mangler et skall (sneglehus) og utgjør gruppen nakensnegler, disse lever i havet. De «nakne artene» på land, slik som svartskogsnegl, er ikke en av nakensneglene, men hører til en noen arter av landlungesnegler som ikke har utviklet skall. De fleste har små rester av skallet innvendig.

Bare hodet og den store foten – en stor muskuløs flate som den bruker til å bevege seg med – stikker ut av skallet, og danner den delen av kroppen som synes. Landlevende arter skiller ut et slim fra kjertler foran på foten. Arter som lever i vann, er ikke avhengig av et slikt slim for å bevege seg.

Inne i skallet ligger kroppens indre organer oppkveilet. Det er innvollssekk, hjerte, gatt, kjønnsorganer og kappen, som er innvollssidens glatte ryggside. Innvollssekken er usymmetrisk.

Snegler er muskeldyr. De kan trekke ti ganger sin egen vekt når de kravler loddrett oppover, og 50 ganger sin egen vekt vannrett^[3].

Verdens største landlevende snegl kan bli bortimot 40 cm lang og veier over en kilo^[3].

Lungesnegler

Lungesneglene har en kappehule, som er en del av åndedrettet til sneglen og tjenestegjør som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. Alle landlevende snegler tilhører lungesneglene, men det finnes lungesnegler også i ferskvann.

Gjellesnegler

Gjellesnegler lever i vann og ånder med gjeller. Gjellesneglene er utstyrt med et lokk på bakkroppen (operculum), som stenger en åpning til skallet (sneglehuset) når sneglen trekker kroppen inn.

Levevis

Sneglefrokost

Snegler beveger seg sakte. Guinness rekordbok forteller at verdens raskeste hagesnegl er engelske Archie, som i 1998 krøp 33 cm på 2 minutter og 9 sekunder^[3]. Den langsomste arten flytter seg knapt 60 cm i året.^[3] Få av artene er rovdyr. De som er rovdyr, lever av andre dyr som sitter stille (muslinger m.m.) eller andre snegler. De aller fleste lever av planter eller alger.

Snegler stiller krav til sitt habitat (leveområde), både til maten de spiser, underlaget de lever på (sand, berg eller jord), og vannkvaliteten. Derfor kan tilstedeværelse av enkelte arter brukes som indikator på et steds sunnhet.

Noen snegler er tvekjønnet og mange har kompliserte kjønnsorgan. Dette gjelder noen av de landlevende artene. De fleste snegler er derimot enkjønnet, det vil si at det finnes både hanner og hunner.

Snegler på land

Landsneglene lever av planter, bær, sopp, moser og døde dyr, som makk og snegler. De har en tunge med små tagger, også kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av det de skal spise.

Snegler er viktige i næringskjeden, da de er mat for flere dyr, som insekter, gnagere, spissmus og fugler.

Snegler i vann

Av de vannlevende artene holder noen til i ferskvann og andre i saltvann. Ferskvannssneglene beiter på alger på planter og stein. Noen marine (saltvann) er rovdyr og spiser blåskjell og rur. En rekke snegler holder til på grunt vann til mellomstore dyp; de største artene lever på 25-75 meters dyp. Noen få snegler holder til så langt nede som på 2000–3000 meters dyp. De er små og har et tynt skall.

Snegler i vann er føde for fisk og fugler. De blir vanligvis kjønnsmodne etter ett til tre år, men noen arter bruker hele ti år. Snegler dør ofte like etter paring og egglegging. Noen arter blir flere år, men de fleste lever bare ett år.

Bildegalleri

Inndeling

Inndelingen under følger World Register of Marine Species og er i henhold til WoRMS (2004).^[4] Norske navn følger i hovedsak Artsdatabanken, men navn i parentes er kun uoffisielle beskrivelser.

Treliste

Animalia, dyreriket
- Mollusca, bløtdyr
  - Bivalvia, muslinger
  - Caudofoveata, ufurede ormebløtdyr
  - Cephalopoda, blekkspruter
  - Gastropoda, snegler
    - Caenogastropoda
    - Cocculiniformia
    - Gastropoda incertae sedis (†)
    - Heterobranchia
    - Neomphalina
    - Neritimorpha
    - Patellogastropoda
    - Vetigastropoda
    - Apogastropoda (alternativ gruppe, ikke i bruk)
    - Prosobranchia (parafyletisk gruppe, ikke lenger gyldig)
  - Monoplacophora, urbløtdyr
  - Polyplacophora, leddsnegler
  - Rostroconchia, rostroconcher (†)
  - Scaphopoda, sjøtenner
  - Solenogastres, bukfurede ormebløtdyr

Andre inndelinger

Hovedartikkel: Sneglenes systematikk

Slektskapet mellom delgruppene har ikke vært avklart, og den systematiske inndelingen er under konstant revisjon. Denne tidligere inndelingen følger Ponder & Lindberg, 1997.^[5] En nyere systematisk inndeling er utarbeidet av Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005.^[6]; den deler inn gruppen på en annen måte, basert på sneglene innbyrdes slektskap, og har tatt i bruk analyse av DNA og RNA. Dette har bidratt til en økt forståelse av systematikken og gir en inndelingen som har som mål å følge sneglenes evolusjon. Dette har store konsekvenser for plasseringen av de ulike delgruppene og artene i systemet.

Tidligere inndeling av snegler, etter Ponder & Lindberg, 1997